Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3354

KA_220608_67 / Prunus spinosa / Slåpetorn

Slåpetorn er en busk med store og spisse torner. Den er lite ettertraktet av beitedyr og kan fort bli et problem i kulturlandskapet der fort ekspanderer ut. Manuell rydding må oftest til for å holde den i sjakk. Her fra Moutmarka i Færder nasjonalpark.

BB 12 0215 / Hepatica nobilis / Blåveis

Blomstrende blåveis, med turgåer og profilen av Kolsås i bakgrunnen.

KA_200629_1 / Lysimachia nummularia / Krypfredløs

Krypfredløs er en flerårig, krypende, rotslående og rikt forgreinet hagestaude med gule blomster. Arten blir bare opp til 5 cm høg, men kan danne store og tette bestander som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Arten formerer seg vegetativt med løsrevne skudd og sprer seg på den måten effektivt ut i norsk natur. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, men ble innført fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus for over 150 år siden.

SIG_6467 / Cotoneaster laxiflorus / Svartmispel

Svartmispel er en sjelden busk som trives i bratte skrenter på kalkgrunn i indre Oslofjord.

KA_220608_32 / Pedicularis palustris / Myrklegg

Myrklegg kan du finne på ganske vanlig på våt torvjord i hele landet.

BB 12 0328 / Bombus hortorum / Hagehumle <br /> Digitalis purpurea / Revebjelle

BB 12 0328 / Bombus hortorum / Hagehumle
Digitalis purpurea / Revebjelle

Hagehumler som sanker nektar på revebjelle. Revebjelle er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

KA_05_1_3947 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

Dragehode er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger.

KA_07_1_0479 / Anemone ranunculoides / Gulveis

Gulveisen vokser i næringsrik løvskog og har en svært oppdelt utbredelse. I bærum finner en den bl.a. i Kjaglidalen naturreservat og i partier langs Isielva. Dette bildet er tatt ved Bjørum.

bb441 / Campanula rotundifolia / Blåklokke

Blåklokker (Campanula rotundifolia) i morgendugg.

KA_090511_0795 / Vinca minor / Gravmyrt

Gravmyrt er en fremmed plante som på grunn av sin evne til å formere seg med jordstengler kan danne tette matter. Der den får fotfeste vil få andre planter overleve i undervegetasjonen.

BB 06 0113 / Laburnum alpinum / Alpegullregn

Alpegullregn er en femmed busk i ertefamilien som danner blomster i lange klaser. Planten er svært problemarisk enkelte steder, fordi den sprer seg ut i naturen danner tette bestander som konkurerer ut annen buskvegetasjon. Dette gjelder spesielt på øyene i Oslofjorden.

SIG_6758 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn. Her fra åkerholme på kalkgrunn.

BB_20170615_0002 / Campanula rotundifolia / Blåklokke

Bildet viser blåklokke som vokser i kanten av en bergvegg, med bygninger i bakgrunnen. Blåklokke er en flerårig plante med smale stengelblad, nyre- eller hjerteforma grunnblad. Den blir 10-40 cm høy ogblomstrer med blå klokker fra juli til september. Blåklokke trives i åpen mark med næringsfattig, skrinn og gjerne sur jord. Den er utbredt over hele landet opp til 2.050 moh.

BB_20160326_0013 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Castor fiber / Bever

BB_20160326_0013 / Betula pubescens / Bjørk
Castor fiber / Bever

Bever lager karakteristiske sportegn når deg feller trær og gnager bark. Her har den spist bjørk på vårsnø langs en bekk. Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i.

BB 12 0284 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Pinus mugo / Alpefuru

BB 12 0284 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Pinus mugo / Alpefuru

Bildet viser det fremmede bartreet alpefuru (Pinus mugo), som bidrar til gjengroing av åpen kystlynghei ved Ålesund. Arten er en meget nøysom og lyskrevende busk eller lite tre med stor formrikdom, som splittes i flere underarter. De to underartene buskfuru Pinus mugo mugo) og bergfuru (Pinus mugo uncinata) er mye plantet i hager, parker, le-plantinger og i skogbruket, og har derfra spredd seg over store deler av landet. Buskfuru har stor spredningsevne og kan endre den naturlige vegetasjonen i lysåpne natur- og kulturmiljøer. Busk- og bergfuru er naturlig forekommernde i fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa. Det er uklart hvilken underart som er avbildet her.

BB 05 0253 / Bos taurus / Storfe <br /> Fraxinus excelsior / Ask

BB 05 0253 / Bos taurus / Storfe
Fraxinus excelsior / Ask

Storfe gjør en god jobb med å holde det gamle kulturlandskapet åpent. Det gir en rik flora og fauna og gir de gamle trærne gode livsvilkår. Her en havnehage med gammel ask, der dyrene ganske nylig er sluppet på beite. Bare brennesle har de enda ikke spist.

KA_090629_1496 / Phedimus hybridus / Sibirbergknapp

Sibirbergknapp er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.

KA_100725_7177 / Rubus caesius / Blåbringebær

Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter og veg, hovedsakelig på Sørøstlandet.

BB 05 0369 / Viola hirta / Lodnefiol

Lodnefiol er knyttet til halvåpne løvskoger, helst på kalkrik berggrunn, og blomstrer tidlig om våren. De fleste norske funn er gjort i Oslo, Hole, Horten og på Jeløya.

BB_20181014_0077 / Alnus incana / Gråor

Bildet viser karakteristiske symptomer etter Phytophthora på barken av gråor, bestående av tjærefargete flekker og sprekker. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.