Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 4234
DSC_9942
Den vakre rødsveve på artsrik eng på setervoll.
SIR_2418
Rødsveve er utbredt i fjelltraktene i Sør-Norge og vokser gjerne i tilknytning til artsrike naturenger i kulturlandskapet. På bildet er den fra en noe baserik beite/slåttemark.
SR0_7448
Skogmarihånd i intermediær slåttemark. Orkideer er gode indikatorer på artsrike ugjødslede slåttenger.
bb370
Skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii) vokser helst i kalkrik skog.
KA_05_1_4864
En avblomstret skogstjerne.
DSC_9944
Den vakre rødsveve på artsrik eng på setervoll.
KA_150709_47
Lappmarihand er ganske uvanlig orkide som trives best i kalkrik myr. Arten treffes fra Ringerike i sør til Alta i nord. Her er den fotografert på slåttemyra på Sølendet i Hedmark.
P6221846
Skogmarihånd i intermediær slåttemark. Orkideer er gode indikatorer på artsrike ugjødslede slåttenger.
BB 11 0286
Dvergtistel i blomst. Dvergtistel er en av våre sjeldneste plantearter, som bare er kjent fra kalkfuruskogsmiljøer på Ulvøya i indre Oslofjord. Her har den gått sterkt tilbake på grunn av utbygging, og vokser nå bare i små mengder i en hage. Som et forsøk på å redde planten er arten nylig introdusert til naboøya Padda.
SIG_2603
Litt kalkrik fukteng som blir slått. Her med bl.a. orkideen skogmarihånd, sneller, hvitbladtistel, sumpmaure og sumphaukeskjegg. Slåttefukteng var vanlig i tidligere tider grunnet god produktivitet, men er sjeldent i dag for det er vanskelig å drive med tunge maskiner. Denne slås med ljå eller ryddesag med trekantblad.
BB 05 0236
Småbruk med artsrike ugjødsla beitemarker. Disse kulturmarkene har en rik flora av blant annet store megder storblåfjær (Polygala vulgaris).
SIR_6410
Rødsveve er utbredt i fjelltraktene i Sør-Norge og vokser gjerne i tilknytning til artsrike naturenger i kulturlandskapet. På bildet er den fra en noe baserik beite/slåttemark.
BB 06 0146
Strandeng i mudderbukt dominert av planten fjæresalturt. Dette er en uvanlig og bevaringsverdig naturtype. Slike bukter har i betydelig grad vært utsatt for ulike inngrep, som for mudring, anleggelse av småbåthavner og sandstrender. Fjæresalturt er en mindre vanlig karplante, som vokser spredt langs kysten fra Fredrikstad til Kristiansand.
bb721
Smalmarihånd på rikmyr.
SIG_7021 / Adscita statices / Grønn metallsvermer
Grønn metallsvermer lever på syre. Biotopen er enger, gjerne slåttenger, og den er først og fremst knyttet til det gamle kulturlandskapet. I takt med omleggingene i landbruket blir levestedene redusert. Arten er kjent fra et stort antall lokaliteter over hele Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet
BB 06 0147
Strandeng i mudderbukt dominert av planten fjæresalturt. Dette er en uvanlig og bevaringsverdig naturtype. Slike bukter har i betydelig grad vært utsatt for ulike inngrep, som for mudring, anleggelse av småbåthavner og sandstrender. Fjæresalturt er en mindre vanlig karplante, som vokser spredt langs kysten fra Fredrikstad til Kristiansand.
SIG_2600
Litt kalkrik fukteng som blir slått. Her med bl.a. orkideen skogmarihånd, sneller, hvitbladtistel, sumpmaure og sumphaukeskjegg. Slåttefukteng var vanlig i tidligere tider grunnet god produktivitet, men er sjeldent i dag for det er vanskelig å drive med tunge maskiner. Denne slås med ljå eller ryddesag med trekantblad.
KA_06_1_0851
Strandrødtopp er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.
DSC_5897
Lappmarihånd (Dactylorhiza lapponica). Arten er ganske sjelden og trives på våt kalkrik jord. Bildet er fra en rikmyr ved Kvisleflået.
BB_20170704_0005
Honningknoppurt er en langlevd, flerårig hagestaude fra Mellom- og Sør-Europa som har etablert seg over store deler av Norge. Arten har klonal vekst og effektiv frøreproduksjon. Fruktene spres med vind, kanskje også med pattedyr. Honningknoppurt koloniserer brakkmarksområder, enger, skogkanter og næringsrike skogmiljøer. Den kan opptre i så store mengder, og i så tette bestander, at den fortrenger stedegen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.