Søkeresultat

Antall bilder funnet: 220

BB 13 0547 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser kjempespringfrø som er i ferd med å spre seg fra bebyggelse, der den sannsynligvis er plantet, og ut i omkringliggende skog.

KA_100901_5552 / Vaccinium vitis-idaea / Tyttebær

Tyttebær finnes i hele landet og helt opp til ca 1800 meter over havet. Den er populær å plukke på høsten.

bb726 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) er en fremmed art som sprer seg svært raskt langs vassdrag. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut

KA_100630_4949 / Lysimachia punctata / Fagerfredløs

Fagerfredløs er en fremmed hageplante som lett sprer seg ut i naturen og danner tette bestander som effektivt konkurerer ut naturlig vegetasjon.

KA_100901_5548 / Vaccinium vitis-idaea / Tyttebær

Tyttebær finnes i hele landet og helt opp til ca 1800 meter over havet. Den er populær å plukke på høsten.

KA_200806_3 / Chimaphila umbellata / Bittergrønn

Bittergrønn er en sjelden vintergrønn plante somvokser i tørr barskog, ofte på noe baserik grunn.

BB 14 0226 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Coronella austriaca / Slettsnok

BB 14 0226 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnok i åpen lyngfuruskog. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

KA_200629_3 / Lysimachia nummularia / Krypfredløs

Krypfredløs er en flerårig, krypende, rotslående og rikt forgreinet hagestaude med gule blomster. Arten blir bare opp til 5 cm høg, men kan danne store og tette bestander som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Arten formerer seg vegetativt med løsrevne skudd og sprer seg på den måten effektivt ut i norsk natur. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, men ble innført fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus for over 150 år siden.

KA_200629_5 / Lysimachia nummularia / Krypfredløs

BB 15 0406 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Calluna vulgaris / Røsslyng

BB 15 0406 / Betula pubescens / Bjørk
Calluna vulgaris / Røsslyng

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

BB 15 0430 / Calluna vulgaris / Røsslyng

Det er en variert og opplevelsesrik skjærgård langs yre kyst i Aust-Agder. Bildet viser et sund med blankskurte svaberg, formet av isens gang under siste istid. Lyngør fyr i bakgrunnen. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

KA_190903_47 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

KA_130612_2483 / Rhododendron tomentosum / Finnmarkspors

Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.