En vinterdag i mars i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Sola stikker så vidt gjennom skyene. Bildet er tatt fra starten av Stroplsjødalen og mot sørvest.

Vinterstemning i Trysil en tidlig vintermorgen med med snødekte graner.

På vei inn Woodfjorden og Liefdefjorden på Svalbard. I horisonten ligger fjellene på Andrée Land innhyllet i tåke.

Snøvær i juni over vårgrønt kulturlandskap. Slikt ekstremvær kan bli vanligere ved klimaendringer.

Adventdalen i vinterlys. I bakgrunnen sees fjellene Adventtoppen og Hiorthfjellet.

Utsikten fra Østre Bustein i Færder nasjonalpark sett nordover. I venstre kant av bildet er Vestre Bustein.

Stranda ved Ramberg på Flakstadøy i Lofoten er en av Lofotens perler. Her er plassen fotografert vinterstid med bølger som skyller inn over sanden.

Det gir sterke naturopplevelser å padle inntil et isfjell i en av Svalbards store fjordsystemer, Liefdefjorden.

Et landskapsbilde tatt sent på høsten. Bildet er tatt fra litt sør for selve Oppkuven. Rimet har lagt seg på toppene av granene i gammelskogen.

Kannesteinen i Oppedalen på Vågsøy er dannet ved at sjø, stein og grus har skurt fjellet over mange tusen år. Nå står den på en tynn pidestall og er et av naturens imponerende kunstverk.

Høststemning ved Tveiter gård i Semsvannet landskapsvernområde.

Indre deler av Raudfjorden er dekket av is midt i juni 2014.

Det er mange rorbuer i Lofoten som har blitt bygd om for å huse turister. På Hamnøya ved Reine ligger det mange slike rorbuer.

Uttakleiv på Vestvågøya i Lofoten er en av Lofotens perler. Her er plassen fotografert vinterstid. Bølgene skyller opp på svaberget.

Vinterstemning i granskogene i Trysil. Motlys og reflekser i snøføyka som driver over landskapet.

Ettermiddagslyset byr på spennende lys etter hvert som sola forsvainner bak et tynt slør av skyer.

Skjærgårdsmiljø like før soloppgang.

Kveldslyset lager lange skygger gjennom glissen furuskog i Engerdal kommune.

Beitende svalbardrein i kystlandskap. Fremdeles sitter basten på geviret i august. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det tøffe klimaet.

Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.Npolar.No/no/arter/hvalross.html