Bildet viser en voksen eremitt som klatrer på hånden til Oddvar Hansen. En av forskerne hos NINA som jobber med bestandovervåkningen av eremitt på Tønsberg kirkegård. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge. Den vanligste varianten har purpurrøde blomster, men det finnes også en gul variant som vokser i Horten kommune.

Aksveronika (Veronica spicata) som tiltrekker seg en mørk jordhumle på leting etter nektar. Aksverionika er en karplante der hovedforekomst i Norge er på kalkberg i indre Oslofjord.

Hvitmure som blir skygget ut av syrin. Syrin er en vakker hageplante når den blomstrer, men kan samtidig være en trussel mot verdifulle engmiljøer. Den har evne til å bre seg utover ved rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster. Her står en av Norges få gjenværende forekosmter av hvitmure i fare for å forsvinne som følge av spredning av syrin.

Syrin er en vakker hageplante når den blomstrer. Den er imidlertid problematisk når den plantes i nærheten av verdifulle engmiljøer og åpen grunnlendt kalkmark. Den har evne til å bre seg utover ved rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster. Siden arten har blitt plantet i tilknytning til gammel kulturmark kan den enkelte slike steder ta over den opprinnelige engvegetasjonen som var der. På øyene i indre Oslofjorden, som her på Store Herbern, har syrin i stor grad erstattet opprinnelig og verdifull vegetasjon på åpen grunnlendt kalkmark.

Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge. Den vanligste varianten har purpurrøde blomster, men det finnes også en gul variant som vokser i Horten kommune. På bildet ser du tydelig det karakteristiske korsformede akset.

Tusengylden er en karplante som er knyttet til kortvokste strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.

Argentinajernurt, også kalt kjempeverbena, er en vanlig hageplante som er funnet noen få ganger i norsk natur. Den kommer opprinnelig fra Sør-Amerika og er trolig for varmekrevende til å kunne reprodusere i Norge. Kilde: Artsdatabanken.

Tusengylden er en karplante som er knyttet til kortvokste strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.

Argentinajernurt, også kalt kjempeverbena, er en vanlig hageplante som er funnet noen få ganger i norsk natur. Den kommer opprinnelig fra Sør-Amerika og er trolig for varmekrevende til å kunne reprodusere i Norge. Kilde: Artsdatabanken.

Kuleblomst er en karplante som i Norden kun forekommer i Sverige på Øland og Gotland. Der trives den på alvarmark. Her er den fotografert på Stora Karlsø i Sverige.

Ekte løvehale (Leonurus cardiaca cardiaca) er en gammel innført medisinplante. Her vokser den i en fortauskant i Oslo, som en av svært få voksesteder i Norge.

Strandrødtopp er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.

Ekte løvehale (Leonurus cardiaca cardiaca) er en gammel innført medisinplante. Her vokser den i en fortauskant i Oslo, som en av svært få voksesteder i Norge.

Tusengylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger. I venstre kant står også strandrødtopp som er knyttet til de samme miljøene. Her er de fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.

Strandrødtopp er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert på en stor og velutviklet strandeng på Bjerkø.

Strandrødtopp er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert på en stor og velutviklet strandeng på Bjerkø.

Dverggylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Den blir fort skygget ut av andre arter og er derfor begunstiget av et aktivt beite. På bildet står den sammen med strandrødtopp som også er knyttet til strandenger.