Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2307

BB 15 0523 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravandpar under fødesøk på en mudderstrand.

BB_20200930_0387

Boreplattform er en plattform forsynt med tårn for boring etter petroleum under vann. Petroliumsutvinnig er den nest største kilden til klimagassutslipp i Norge, etter transport. Bildet viser en lagret oljeplattform i en fjord.

BB 15 0616 / Clupea harengus / Sild <br /> Orcinus orca / Spekkhogger

BB 15 0616 / Clupea harengus / Sild
Orcinus orca / Spekkhogger

Fiske med tråler etter norsk vårgytende sild langs kysten av Troms. På bildet ser man også to spekkhoggere som prøver å fange fisk som slipper ut av en fiskenot.

bb484

Granplanting som etterhvert kommer til å fjerne utsikten over det åpne kulturlandskapet langs Dalavatnet. Steindalsbreeen, som ligger ved Jostedalsbreen, i bakgrunnen.

KA_091028_3153 / Callome multipartita / Vifteglye

Vifteglye er en sørlig og varmekjær art som vokser på kalkberg nær sjøen eller nær innsjøer. Den er i Norge begrenset til kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

BB 13 0333

Skipsforlis i indre Oslofjord etter storm. Teaterbåten Innvik var fortøyd i havn, men sank etter skader i baugen og bølger som slo inn i båten og tok med seg en snekke. Skipsforlis er et alvorlig miljøproblem, fordi det ofte fører til betydelige utslipp av oljeprodukter og andre kjemikalier. I tillegg innebærer det store samfunnskostnader. Klimaendinger gir mer ekstemvær, noe som trolig kan øke faren for skipsforlis.

BB 15 0610 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som dykker.

BB 08 0170 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Tett forekomst med russesvalerot i blomst, som har utkonkurert naturlig og tidligere artsrik og verneverdig vegetasjon på åpen grunnlendt kalkmark. Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlendt kalkmark, strandberg, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljøer. Arten er svært vanskelig å bekjempe.

KA_171018_15 / Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe ern en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister fisk som sei, hyse, torsk og sild.

KA_160708_52 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt <br /> Megachile lagopoda / Storbladskjærerbie

KA_160708_52 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Megachile lagopoda / Storbladskjærerbie

Storbladskjærerbien er en av våre sjeldne og solitære bier. Det er en bladskjærerbie og den bygger reir i tunneller i treverk. Reiret forer den med avskårne plater av bladverk, og i hvert kammer med egg legger den igjen pollen som mat for larven. De er meget gode pollinatorer på grunn av av de må besøke et stort antall blomster for å få samlet inn nok mat. Bildet viser en hann som samler pollen på en fagerknoppurt på en artsrik tørreng sør på Tjøme.

BB 15 0498 / Tadorna tadorna / Gravand

BB_20170521_0049 / Caltha palustris / Bekkeblom

Bekkeblom eller soleiehov (Caltha palustris) er ei fleirårig urt i soleiefamilien. Den er umiskjennelig med tykke, glatte stengler, store og hjerteformede blader og gule blomster. Bekkeblom blomstrer i april til juni. Planten er vanlig på fuktige steder, særlig ved bekker, grøfter og i fuktige enger, opp til 1200 moh i hele Norge. Bekkeblom blir dyrket som prydplante. Hele planten er giftig. Kilde: Store Norske leksikon og Wikipedia

KA_110319_1220

Kveldsbilde fra Verdens ende som ligger ytterst på Tjøme.

BB 10 0169 / Eryngium maritimum / Strandtorn <br /> Rosa rugosa / Rynkerose

BB 10 0169 / Eryngium maritimum / Strandtorn
Rosa rugosa / Rynkerose

Strandtorn eller strandtistel langs Østfoldkysten i 2010. Denne forekomsten gikk tapt ett år senere som følge av utfylling av masser ! Arten lever langs sandstrender i ytre Oslofjorden, på Lista og Jæren. Den er forsvunnet de fleste steder der den har vokst, med den følge at utbredelsen har blitt sterkt oppdelt. Tilbakegangen skyldes primært slitasje/ødeleggelse i sammenheng med friluftsliv og gjengroing. På bildet kan den bli sterkt truet av den fremmede arten rynkerose.

BB 15 0068

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser en biologisk verdifull strandeng i en poll etter rydding av plastsøppel. Søplsesekker med innsamlet plastsøppel sees i bakgrunnen. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB 09 0303 / Pandalus borealis / Dypvannsreke

Salg av reker og annen fersk og kortreist sjømat, fisket i indre Oslofjord, til hovedstadens befolkning. Indre Oslofjord har rike marine ressurser.

BB 14 0119

Store isfjell har brukket løs fra isbremmene rundt Antasktis og driver rundt i sør-ishavet, sammen med den årsgamle sjøisen. Økt avsmelting av isbreene i Antarktis, som inneholder 90 % av verdens ferskvann, vil kunne føre til omfattende global oppvarming og havnivåstigning.

KA_140727_1053

Et kjempehopp på toppen av Veten på Vågsøy.

BB 13 0314

Skipsforlis i indre Oslofjord etter storm. Teaterbåten Innvik var fortøyd i havn, men sank etter skader i baugen og bølger som slo inn i båten. Skipsforlis er et alvorlig miljøproblem, fordi det ofte fører til betydelige utslipp av oljeprodukter og andre kjemikalier. I tillegg innebærer det store samfunnskostnader. Klimaendinger gir mer ekstemvær, noe som trolig kan øke faren for skipsforlis.

KA_210625_81

Tørka torskehoder selges i store mengder til bl.a. Afrika hvor de brukes som mat, men mye går også til fiskemel. I Norge har dette vært en lite utnyttet ressurs, men nå kan mere av restproduktene utnyttes.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.