Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2307

KA_220608_13 / Ovis aries / Sau

Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser sau som har funnet seg ly for sola under en vindskjev busk.

KA_211029_7 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn sitter på en stake og tørker vingene sine.

KA_110625_4321 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. På strendene kan den legge igjen store mengder møkk og er ikke alltid like populær.

KA_110715_4539 / Scomber scombrus / Makrell

Makrellfiske er alltid populært blant barna da det ofte kan bli gode fangster. Her studeres dagens fangst på brygga.

KA_170323_11

De siste årene har det vært mulig å kjøpe matter med bergknapp (sedummatter) som en bl.a. kan bruke på taket av hus, noe som i mange tilfeller er et godt miljøtiltak. Dette bildet viser imidlertid sedummatter lagt ut på det som tidligere var en artsrik åpen grunnlendt kalkmark. En nedbygging av viktig natur.

KA_091028_3165 / Lobothallia radiosa / Kalkskiferlav

Lobothallia radiosa er en sjelden skorpalav som vokser på soleksponerte kalkberg i indre Oslofjord, Ringerike og ved Mjøsa. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

BB 13 0287

En jente som speider over mot Oslo by. Hovedstaden med Akershus festning i bakgrunnen.

BB 12 0442 / Hesperis matronalis / Dagfiol

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

BB_20180509_0215

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser forsøpling med plast fra en Nesoddferga, og advarselsskilt som sier "Ikke kast søppel over bord". En god del av søpla kommer av at folk finner det praktisk å kaste søppel over bord. Bildet er arrangert.

KA_160816_223 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåka er en av våre mer vanlig måker. Den hekker langs hele kysten vår, men også fåtallig i innlandet.

KA_160817_208 / Scomber scombrus / Makrell

Garnfiske etter sild resulterte i et fullt garn med makrell denne dagen i Fløan ved Lauvsnes i Flatanger kommune.

KA_160817_205 / Scomber scombrus / Makrell

Garnfiske etter sild resulterte i et fullt garn med makrell denne dagen i Fløan ved Lauvsnes i Flatanger kommune.

KA_100513_2303 / Stercorarius skua / Storjo

Storjoen hekker vanligvis nær kysten, ofte i tilknytning til en sjøfuglkoloni, men den kan også hekke i innlandet. Hekkeplassen er helst flate og åpne områder. Storjoen er en effektiv tyv og stjeler mat fra andre sjøfugl. Her er den fotografert på Runde og i Goksøyrmyrane naturreservat.

KA_110614_1583 / Sedum acre / Bitterbergknapp <br /> Sedum rupestre / Broddbergknapp

KA_110614_1583 / Sedum acre / Bitterbergknapp
Sedum rupestre / Broddbergknapp

Bitterbergknapp er en nøysom plante som er vanlig på berg, tørrbakker, grusstrender og andre tørre, åpne områder. På bildet vokser den sammen med broddbergknapp som er den høye planten til høyre i bildet.

BB_20160720_0307 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet polarlomvi i sjøfuglkoloni i Hinlopenstredet på Svalbard.

KA_200709_27

Søsterøyene er to øyer som ligger lengst ute i den nordre delen av Ytre Hvaler nasjonalpark. De har vulkansk opprinnelse og byr på mange spennende formasjoner med knudrete berg, steinstrender, spisse klipper, dype kløfter og romslige grotter. Bergarten er rombeporfyrkonglomerat. I deler av året har deler av øyene ferdselsforbud grunnet det rike fuglelivet.

KA_130204_0562 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser en knølhval på vei til å dykke. Alle knølhvaler har sine unike tegninger og profiler på halen, og halen brukes derfor til å identifisere de ulike individene.

BB 14 0303 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

KA_110501_2066

Vann og strender er alltid spennende å utforske for barn.

SIR_9674 / Centaurium littorale / Tusengylden

Tusengylden (Centaurium littorale) er i tilbakegang og grunnet økologiske endringer i dens voksesteder. Den er en obligat strandengart knyttet til lågvokste strandenger. Slike strandenger er enten eksponerte eller beitet/slått; ellers gror de igjen.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.