Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2307

KA_110526_2755

På Gulodden i Kragerø er det bygd mange leiligheter i et gammelt steinbrudd.

KA_210625_90 / Gadus morhua / Torsk

En hjell, fiskehjell eller fiskehesje er et reisverk eller stillas for utendørs produksjon av tørrfisk. Det er en gammel og tradisjonsrik form for konservering av fisk som fortsatt i dag er mye brukt. Det er spesielt torsk som brukes, men sei, hyse, lange og brosme brukes også. Bidlet viser fiskehjeller fylt med torsk i Sund i Lofoten.

KA_160721_26

Ulovlig vannscooterkjøring i Færder nasjonalpark. Vannscootere er blitt mer og mer vanlig langs kysten vår.

BB 15 0501 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravandunger på en mudderstrand.

KA_140718_0637 / Sargassum muticum / Japansk drivtang

Japansk drivtang er en hurtigvoksende alge som har blitt introdusert til Europa med østersoppdrett fra vestlige deler av Stillehavet. Den ble påvist i Norge i 1988 og har siden spredt seg fra Østfold til Sogn og Fjordane. Den raske veksten gjør at den kan utkonkurrere det stedegne algesamfunnet. Kilde: www.sabima.no

KA_110423_2143 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett

Steinskvetten trives best i åpent og steinete terreng i hele landet, men er mest vanlig i fjellet. Steinskvetten trekker til tropisk Afrika. Bildet viser en steinskvett hann.

KA_220531_31 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_090603_1128 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

KA_140420_0478

Syd på Tjøme er det fine klatrefelt for store og små.

KA_160721_28

Ulovlig vannscooterkjøring i Færder nasjonalpark. Vannscootere er blitt mer og mer vanlig langs kysten vår.

KA_210629_1

På Alvøyna i Øygarden kommune ligger Stureterminalen. Terminalen er en olje- og gassterminal, samt en viktig utskipningshavn for råolje og LPG. Terminalen mottar råolje og kondensat via rørledninger fra Oseberg-området og fra Edvard Grieg- og Grane-områdene.

KA_220608_35 / Iris pseudacorus / Sverdlilje

Brakkvannspoller er viktige miljøer for en lang rekke arter. Her fra en artsrik brakkvannspoll i Moutmarka med dominans av sverdlilje. Sverdlilje vokser på våte steder og i grunt vann opp til Nordland.

KA_130408_0731

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

BB_20230511_0023

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. I mange småbåthavner er det benyttet isipor som flyteellement. Isoporen vil etterhvert smuldre opp, løsne og spre seg og derfor bidra til et forsøplingen. Bildet viser en småbåthavn der isopor er benyttet som flyteellement på bryggene.

KA_07_1_1445

Ved Horseid på utsiden av Lofotodden er det en stor og flott sandstrand med bratte fjell på sidene. Stranda er populær for turistene på sommerstid. På bildene ser en karakteristiske fordyner som danner seg i overgangen fra fast mark til strand. Dette er partier i stadig forandring.

KA_100514_2680 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. På våren starter forberedelsene til hekking og reirmateriale som tang og gamle garnrester hentes fra sjøen. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.

KA_130204_0546 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser en knølhval på vei til å dykke. Alle knølhvaler har sine unike tegninger og profiler på halen, og halen brukes derfor til å identifisere de ulike individene. I bakgrunnen kan en se ryggfinnen på en spekkhogger.

KA_100513_2395 / Morus bassanus / Havsule

KA_210425_3 / Corvus cornix / Kråke

En kråke som søker etter mat i en tangvoll.

KA_150407_126 / Uria aalge / Lomvi

Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser masse lomvi liggende på vannet utenfor Hornøya.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.