Søkeresultat

Antall bilder funnet: 514

KA_210815_33 / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

P7253849 / Capra hircus / Geit

Geiter på urterik naturbeitemark.

KA_210815_5 / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

KA_160306_91 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

SR0_7298 / Ovis aries / Sau

Sauer og lam beiter på naturbeitemark tidlig på sommeren.

BB 11 0009 / Bison bonasus / Visent

Visenten (Bison bonasus) er det tyngste landdyret i Europa. En voksen visent er normalt ca. 1,8 meter høy og veier mellom 300 og 900 kg. Den er vanligvis noe mindre enn amerikansk bison, som den er nært beslektet med. Arten finnes i dag naturreservater i flere land i Øst-Europa og i Russland. For 2000 år var visenten utbredt over mesteparten av Europa nord til Sør-Sverige, vestlige deler av russland og kaukasus. I løpet av de siste 1000 årene ble viscenten skutt ut over hele sitt utbredelsesområde, inntil arten til slutt ble utryddet i vill tilstand etter første verdenskrig. Etter avlsarbeid i en rekke dyrehager ble arten reintrodusert i nasjonalparken Bialowieza. Pr. 2010 var det ca. 400 visenter i den polske delen av skogen, 400 visenter på den hviterussiske delen av skogen og om lag 1000 viltlevende dyr andre steder. Dyrene holder til i skogen om sommeren, mens endel individer trekker ut i omkringliggende jordbrukslandskap om vinteren.

KA_160306_104 / Ovibos moschatus / Moskusfe

SR0_4349 / Ovis aries / Sau

Gammelnorsk spælsau på beite i blomsterrik naturbeitemark.

bb738 / Bos taurus / Storfe <br /> Motacilla alba / Linerle

bb738 / Bos taurus / Storfe
Motacilla alba / Linerle

Insektlivet blir ekstra rikt der det er mye beitedyr som holder kulturlandskapet i hevd og legger igjen møkk. Dette gir ofte et rikt fugleliv. Her en linerle som har samlet insekter som ungene dens skal fores med.

P8140271 / Bos taurus / Storfe

Storfe på skogsbeite i kystnær edelløvskog på Jomfruland. Disse beitene er viktige for mange rødlistede beitemarksopp, karplanter, insekter og fugl.

SIR_7061 / Ovis aries / Sau

Skjøtsel og restaurering av verdifullt kulturlandskap gjennom helårsbeite av villsau.

P7253944 / Capra hircus / Geit

Geiter på urterik naturbeitemark.

KA_210815_10 / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

SR0_4129 / Ovis aries / Sau

Barn har det gøy på beite med små lam. Her får et lite lam litt brød.

BB 13 0195 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en moskusku med sin kalv i fjellandskap og elv i bakgrunnen.

SIR_6552 / Capra hircus / Geit

Gutt og geit.

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Juniperus communis / Einer <br /> Ovis aries / Sau

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Juniperus communis / Einer
Ovis aries / Sau

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet kystheimiljø med sauer ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.