Søkeresultat

Antall bilder funnet: 575

BB 13 0253 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

Boersvineblom er en 10-100 cm høy, flerårig urt som kommer fra Sør-Afrika. Man regner med at den fremmede planten i stor grad har spredd seg rundt i Europa via vareimport og transport med skip og jernbane, og på den måten også kommet til Norge. På den måten kom den også til Sjursøya, der dette bildet er tatt. Den ser ut til å ha stort spredningpotensial og være i stand til å danne store bestander på få år. Arten er i Norge foreløpig bare funnet på skrotemark, men det forventes at den kan spre seg til nærliggende mer sårbare naturtyper, som strandenger, sanddyner. grunnlendt kalkmark og klippestrender. Boersvineblom er giftig og giften spres vidare i melk dersom kuer spiser planten. Bildet viser en ungplante.

bb806 / Artemisia vulgaris / Burot <br /> Bunias orientalis / Russekål <br /> Solidago canadensis / Kanadagullris

bb806 / Artemisia vulgaris / Burot
Bunias orientalis / Russekål
Solidago canadensis / Kanadagullris

Turveikant med store mengder kanadagullris og burot. Kanadagullris er en meterhøy kurvplante med kraftig gule blomster, Den som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, og danner ofte tette forekomster som skygger for andre planter. Samtidig skiller den ut veksthemmende stoffer fra rota, som hindrer andre planter å vokse der. Resultatet medfører at kanadagullris ofte danner monokulturer, som konkurerer ut annen vegetasjon. Burot er en kurvplante som vokser over heile landet. Planten har sterk lukt, stive, meterhøye stenglar, blad som er mørkegrøne på oversida og sølvgrå hårete på undersida og gråbrune blomster. Burot er også i spredning, men er sannsynligvis naturlig hjemmehørende. Kanadagullris og burot blir bekjempet med luking og slått, samt fjerning av planterester for å hindre frøsetting. Både kanadagullris og burot produserer pollen som kan utløse allergi.

SIG_4094 / Antennaria dioica / Kattefot

Kattefot er en typisk urt i artsrike og tørre slåttemarker.

KA_110705_4380 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

Fagerknoppurt er en viktig næringsplante for mange insekter. Fruktene med de næringsrike frøene kan bli sittende på utover vinteren, og er et attraktivt kosttilskudd for småfugler. Fagerknoppurt vokser på tørr og åpen mark på baserik grunn, eller på sanddyner og skjellsandavset-ninger nær sjøen. Kilde: http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/fagerknoppurt

BB 05 0412 / Aglais urticae / Neslesommerfugl <br /> Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 05 0412 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Centaurea jacea / Engknoppurt

Neslesommerfugl som søker nektar på engknoppurt.Engknoppurt er en verdifull næringsplante for sommerfugler og humler. Neslesommerfugl er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger.

BB 05 0411 / Aglais urticae / Neslesommerfugl <br /> Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 05 0411 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Centaurea jacea / Engknoppurt

SIG_4237 / Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre

Flekkgrisøre er en typisk urt i artsrike slåttemarker.

KA_120710_2911 / Carlina vulgaris / Stjernetistel <br /> Carlina vulgaris longifolia / Stor stjernetistel

KA_120710_2911 / Carlina vulgaris / Stjernetistel
Carlina vulgaris longifolia / Stor stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet

KA_100618_3992 / Campanula patula / Engklokke

Engklokke trives i relativt fattig jord. Den er opprinnelig ikke viltvoksende i Norge og du kan finne den i kunstenger, veikanter og avfalsplasser. Her er den fotografert i Romania hvor den vokser vilt.

_7090396 / Gymnadenia conopsea / Brudespore <br /> Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre <br /> Leucanthemum vulgare / Prestekrage

_7090396 / Gymnadenia conopsea / Brudespore
Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre
Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Artsrik slåtteng i tørrbakker med brudespore, prestekrage og flekkgrisøre.

_7141376 / Gymnadenia conopsea / Brudespore <br /> Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre <br /> Leucanthemum vulgare / Prestekrage

_7141376 / Gymnadenia conopsea / Brudespore
Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre
Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Artsrik slåtteng i tørrbakker med brudespore, prestekrage og flekkgrisøre.

KA_120710_2913 / Carlina vulgaris / Stjernetistel <br /> Carlina vulgaris longifolia / Stor stjernetistel

KA_120710_2913 / Carlina vulgaris / Stjernetistel
Carlina vulgaris longifolia / Stor stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet

KA_120710_2909 / Carlina vulgaris / Stjernetistel <br /> Carlina vulgaris longifolia / Stor stjernetistel

KA_120710_2909 / Carlina vulgaris / Stjernetistel
Carlina vulgaris longifolia / Stor stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet

KA_110726_7565 / Campanula rotundifolia / Blåklokke <br /> Galium verum / Gulmaure

KA_110726_7565 / Campanula rotundifolia / Blåklokke
Galium verum / Gulmaure

Øya Sandø rett øst for Tjøme er en del av det utvalgte kulturlanskapet i Vestfold og tilhører området kalt skjærgården øst for Tjøme og Nøtterøy. Sandø har mange flotte naturbeitemarker og slåttemarker på jord med mye skjellsand.

_7141367 / Gymnadenia conopsea / Brudespore <br /> Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre <br /> Leucanthemum vulgare / Prestekrage

_7141367 / Gymnadenia conopsea / Brudespore
Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre
Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Artsrik slåtteng i tørrbakker med brudespore, prestekrage og flekkgrisøre.

_7090376 / Gymnadenia conopsea / Brudespore <br /> Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre <br /> Leucanthemum vulgare / Prestekrage

_7090376 / Gymnadenia conopsea / Brudespore
Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre
Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Artsrik slåtteng i tørrbakker med brudespore, prestekrage og flekkgrisøre.

KA_120907_5947 / Artemisia absinthium / Malurt

Malurt er opprinnelig fra Sør- og Mellom-Europa, samt Vest-Asia. I Norge kan en finne den på tørre bakker hovedsakelig på Østlandet og Sørlandet. Fra planten lages det et homeopatisk stoff som heter Absinthium.