Søstermarihånd (Dactylorhiza sambucina) vokser i store mengder i enkelte ugjødsla slåtteenger i Telemark. Her sammen med smalkjempe (Plantago lanceolata).

Kalkberg, åpen grunnlendt kalkmark og kalkfuruskog på Langøyas vestside. Svabergene er voksesteder for bl.a. den sjeldne laven vifteglye.

Bildet viser Magne Flåten som holder en av fem voksne eremittbiller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Det er ikke ofte en ser regnbuen på vinteren. Her dukket den opp over Spikkestad og Kjekstadmarka i Røyken kommune.

Seksflekket bloddråpesvermer flyr i juli-august på blomsterrik mark som enger, beitemarker, veikanter og skogslysninger. Sommerfuglen er en relativt dårlig flyger og sitter ofte i blomstene av bl.a. rødknapp, blåknapp, tistler og knoppurt. Seksflekket bloddråpesvermer er utbredt på Østlandet og langs kysten nord til Lofoten. Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark187.pdf

Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker.

Søstermarihånd er en vakker orkide som kan vokse i store mengder i ugjødsla slåtteenger.

Gammel og svært grov eik nær Skien sentrum. Treet er fredet og har stammeomkrets på hele 490 cm. Slike gamle eksponerte eiker er viktige for mange krevende arter av bl.a. insekter.

Naturvernforbundet i Buskerud sin tradisjonelle slåttedugnad og hesjing på gamlemåten, med hest og håndrake. Dette er en av få større artsrike, ugjødsla slåtteengene i lavlandet. Både barn og voksne trår til med stor iver i hesjingen.

Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)

Seksflekket bloddråpesvermer flyr i juli-august på blomsterrik mark som enger, beitemarker, veikanter og skogslysninger. Sommerfuglen er en relativt dårlig flyger og sitter ofte i blomstene av bl.a. rødknapp, blåknapp, tistler og knoppurt. Seksflekket bloddråpesvermer er utbredt på Østlandet og langs kysten nord til Lofoten. Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark187.pdf

Sau som følger med på en sørhare i åpent beitelandskap. Sørhare er den mest utbreidte harearten sørover i Europa. Arten har en liten bestand i Østfold, som har innvandret fra dyr som er satt ut i Sør-Sverige. Ørene er lengre enn hos vår vanlige nordlige hareart. Den skifter i liten grad farge om vinteren.

Gammelt setermiljø som er i ferd med å gro igjen med einer og gran på grunn av opphør av setring og færre dyr som flyttes til setra.

Et lite barn leker i høyet like etter slåtten.

Ljåslått i Telemark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger.

Tidligere lauvet/styvet lind av enormt format. Slike hule/gamle trær er viktig for en rekke arter.

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur. Her er det fra øvre del rett nedenfor Østerbø ved Urvik.

Bendelløk eller bakkeløk er knyttet til kanter i kulturlandskapet, mot berg, tørrbakker og lauvskog, og den forekommer ofte på grunnlendt mark i bebygde områder. Den forekommer i kyststrøk

Kirkegårder og parker med mange gamle edelløvtrær kan være levested for flere krevende trelevende insekter, sopp, moser og lav.

Kalkberg mot fjorden i Brevik sentrum som er sterkt infisert av hageplantene granvbergknapp og syrin. Begge har spredd seg ut fra hager i overkant. Gravbergknapp ses som tette grønne tepper på berget og kveler all annen vegetasjon.