Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2353

SIG_9978 / Betula pendula / Hengebjørk

Delvis gjengrodd gammel styvingsbjørk i kant av beite. treet er ikke styvet på mange år.

SR0_4745 / Squamarina gypsacea

Squamarina gypsacea (lys lav) er en sørlig, varmekjær kalkbergart kun kjent fra noen svært få funn på kalkberg i Buskerud og Telemark. Arten forekommer ellers i Norden på noen få lokaliteter på Öland, Gotland og Södermanland.

SIR_5914 / Thyrea confusa

Thyrea confusa er en krevende art knyttet til soleksponerte kalkberg.

KA_131010_4661 / Bos taurus / Storfe

Storfe på beite ved Gjesdal i Rogaland.

KA_140702_1228 / Knautia arvensis / Rødknapp

Rødknapp kan du oftest finne på tørre enger og vegkanter. Det er en viktig næringsplante for spesielt humler, men også andre insekter.

KA_110628_1797 / Arnica montana / Solblom

Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker.

SR0_7192 / Pterygoneurum ovatum / Stjertmose

Stjertmose er en kalk- og varmekrevende mose med hovedutbredelse på strandnær åpen kalkmark i Indre Oslofjord og Tyrifjordsområdet.

KA_090603_1140 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

KA_210525_15 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

KA_210525_9 / Ovis aries / Sau

KA_150709_48

Lappmarihand er ganske uvanlig orkide som trives best i kalkrik myr. Arten treffes fra Ringerike i sør til Alta i nord. Her er den fotografert på slåttemyra på Sølendet i Hedmark.

KA_06_1_0752 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand

Gammel slåttemyr med engmarihånd ved Semsvannet. Arten trives på fuktig-våt kalkrik jord. Kalkrik myr/slåtteeng.

KA_120918_3954 / Abies concolor / Koloradoedelgran

Mange gamle kulturmarker har de siste tiårene blitt tilplantet med gran. Bildet viser et gammelt beite i Sirdal som er plantet til med et fremmed treslag. Trolig er det koloradoedelgran.

KA_160521_42 / Blitum bonus-henricus / Stolt henrik

Stolt Henrik er en plante som i utgangspunktet er fremmed i Norge, men siden den er innført til Norge sp tidlig som middelalderen så regnes den som naturlig hjemmehørende og skal dermed rødlistevurderes. Den vokser på godt gjødslede steder rundt gårder og beitemark og næringsrik skrotemark. Den er også funnet sporadisk på skrotemark. Arten har aldri vært særlig vanlig noe sted i Norge, men den har de siste årene hatt en tilbakegang som skyldes opphør av skjøtsel av kulturmark og gjengroing med mer konkurransesterke arter. Kilde: Artsdatabanken.no

KA_100705_5186 / Sedum album / Hvitbergknapp

Hvitbergkapp trives gjerne på solåpne og kalkrike plasser som berg og tørrbakker.

SR0_7970

Hesje på Øyan i Tinn, engen er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

KA_150709_33

Sølendet naturreservat består av store arealer med rikmyr og skogdekt eng. Området har historisk blitt aktivt brukt som slåttemark og slåttemyr frem til 1950-tallet. Etter at området ble vernet som naturreservat i 1974 er det nedlagt et stort arbed med å restaurere kulturminner, slåttemarker og slåttemyrer. Området er i dag et viktig utstillingsvindu for hvordan den tradisjonelle utmarksslåtten påvirker floraen og landskapet.