Søkeresultat

Antall bilder funnet: 237

BB_20210626_1964 / Alca torda / Alke

Alke hekker i bergsprekker og klippehyller i sjøfuglkolonier fra Rogaland til Varangerfjorden i Finnmark. Lokalt er den vanlig. De største koloniene er lokalisert i de nordlige delene av landet. Føden består hovedsakelig av stimfisk, men krepsdyr og flerbørstemark inngår også i menyen. Alken overvintrer langs hele norskekysten, i Nordsjøen og i Skagerak. Kilde: Artsdatabanken

BB_20190803_0242 / Sterna hirundo / Makrellterne

Makrellterne har i voksendrakt orangerødt nebb med sort spiss og en svart hette. Resten av fuglen er lysegrå. Makrellterne er veldig lik rødnebbterne, men kan bla. skilles på lengre nebb og lengre bein. Den er en kystbunden terne. som hekker langs mesteparten norges kyst og enkelte steder i innlandet, dog mindre vanlig lengst i nord.. Makrellterne lever av små fisk, krepsdyr og insekter. Den er en utpreget langdistansetrekkfugl, som overvintrer utenfor kysten av vest- og sørlige deler av Afrika. Arten har gått kraftig tilbake de siste tiårene. Bildet viser både en makrellterne og et menneske som fisker.

BB_20170629_0201 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

Svømmesnipe er en liten vadefugl i snipefamilien, med rustrødt parti rundt halsen i sommerdrakt. Den hekker i småvann i høyfjellet og på tundraen, og overvintrer i tropiske havområder. Hos svømmesnipene er kjønnsrollene reversert. Hunnene er større og mer fargerike enn hannene. Svømmesnipe lever av små insekter og krepsdyr. Bildet viser svømmesnipe i sommerdrakt.

BB_20200520_0764 / Sterna hirundo / Makrellterne

BB_20170629_0183 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

BB_20170629_1154 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

BB_20170629_0096 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

BB_20170629_0180 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

BB 12 0100 / Anarhichas lupus / Gråsteinbit

Gråsteinbit er den største steinbit-arten, med en lengde på opptil 125 cm og en vekt på opptil 20 kg. Tennene skiller den fra andre steinbitarter. Begge kjevene er utstyrt med sterke kjegleformete fortenner, to rader med store ruglete jeksler på sidene, og to rekker med lignende jeksler i midten av ganen. Disse tennene bruker steinbiten til å knuse de harde ryggskjoldene og skjellene til krepsdyr og bløtdyr som den livnærer seg av. Gråsteinbit lever mer stasjonært og kystnært enn de andre steinbit-artene. Den er utbredt langs hele norskekysten, i Barentshavet og rundt Svalbard.

BB_20170629_1306 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

BB_20190803_0254 / Sterna hirundo / Makrellterne

BB_20170629_0789 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

BB_20210912_0526

Egretthegre er stor, ensfarget, hvit hegre. I Norge observeres egretthegren regelmessig og i økende grad, men er enda ikke påvist hekkende. Egretthegrer lever primært av fisk, amfibier og krepsdyr de fanger under vading på grunt vann. Egretthegren er en såkalt kosmopolitisk art, som hekker i alle verdensdeler unntatt Antarktis. Arten ble desimert kraftig frem til starten av 1900-tallet, men har de siste tiårene vært i rask ekspansjon og nylig har den blitt påvist hekkende for første gang i mange land i Vest- og Nord-Europa.

BB 12 0131 / Lutra lutra / Oter

Oter fotografert i innhegning i Kristiansand dyrepark. Oter er et semi-akvatisk, nattaktivt rovpattedyr i mårfamilien. Den er et smidig, langsmalt dyr med korte bein, lang, muskuløs hale og lysebrun pels. Den har en lengde på 50-100 cm. Oteren er sterkt tilpasset et liv i vann, og holder seg nesten alltid nær vann. Oteren trives både i langsomtrennenede elver, langs havstrender og i innsjøer. Oterens diett består hovedsak av fisk, men også krepsdyr, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr blir spist. Oteren har gått sterkt tilbake i Europa på grunn av miljøgifter, vannreguleringer og påkjørsel av biler når oteren krysser veier. Verdifull pels og skuddpremier satte også oterbestanden i fare. Oteren ble totalfredet i Norge i 1982.