Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1183

P7253849 / Capra hircus / Geit

Geiter på urterik naturbeitemark.

KA_100207_0466 / Capreolus capreolus / Rådyr <br /> Haliaeetus albicilla / Havørn <br /> Pica pica / Skjære

KA_100207_0466 / Capreolus capreolus / Rådyr
Haliaeetus albicilla / Havørn
Pica pica / Skjære

Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968. På bildet tar havørna et skikkelig tak i åtselet for å komme til kjøttet.

BB 13 0167 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en brunstig moskusokse i nærkontakt med en ku.

BB 13 0186 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_130818_3940 / Rangifer tarandus / Rein

Svalbardrein i august. Fremdeles sitter basten på geviret. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet.

KA_160306_72 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en ku med kalv.

_7090459 / Ovis aries / Sau

På øyer utenfor Larvik holder sau urterike strandenger i hevd.

BB 06 0118 / Capreolus capreolus / Rådyr

Rådyr søker etter grønt gress når det spirer.

KA_180814_85 / Alces alces / Elg

En fjorårskalv av elg som beiter vier og geitrams i en vegkant.

BB 14 0052 / Rangifer tarandus / Rein <br /> Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein

BB 14 0052 / Rangifer tarandus / Rein
Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein

Bruk av solcellepanel kan redusere strømforbruket. Bildet viser solcellepanel på hytte.

P8140271 / Bos taurus / Storfe

Storfe på skogsbeite i kystnær edelløvskog på Jomfruland. Disse beitene er viktige for mange rødlistede beitemarksopp, karplanter, insekter og fugl.

KA_190914_11 / Rangifer tarandus / Rein

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

SIG_7164 / Capra hircus / Geit

Geiter på urterikt fjellbeite.

KA_220608_6 / Ovis aries / Sau

Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser sau som har funnet seg ly for sola under en vindskjev busk.

KA_210815_43 / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

KA_140928_3009 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser rein fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette.