Chrysolina graminis var tidligere utbredt over det meste av Østlandet, men har gått sterkt tilbake gjennom hele 1900-tallet. Arten ble 2006 funnet i stort antall i Akershus, Lørenskog, Skårer, men før det er det bare enkeltfunn fra Larvik i 1982. Arten er knyttet til kultureng med bl.a. ryllik, reinfann og mynte. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg.

Flatbiller (Cucujidae) er en artsfattig familie av fargerike biller som lever under barken på døde trær. De fleste artene er mer eller mindre røde. Lite er kjent om biologien deres, men noen arter er knyttet til store trestammer i gammel skog, og er i dag truet av skogbruket. Disse billene fører stort sett en skjult tilværelse under barken på døde trær, og kommer sjelden ut derfra. Man vet lite om biologien deres, men formen på munndelene hos larvene kan tyde på at de er rovdyr. Mange av artene ser ut til å trenge grove, døde stokker og er derfor knyttet til gammel skog. Sinoberbillen (Cucujus cinnaberinus) er 11-15 mm lang og skarpt rød på farge. Den finnes i Nord- og Mellom-Europa østover til Øst-Sibir. Denne arten er regnet som truet over hele Europa og er fredet i EU, også i Norge. Den er trolig meget sjelden i Norge, men har blitt funnet på noen få steder på Sør-Østlandet og er knyttet til gamle, grove osper der den utvikler seg under barken av nylig døde trær. Arten er i nyere tid funnet på ca. 7 lokaliteter. De lokale bestandene er ganske små og veldig utsatte for eventuelle naturinngrep. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg. Kilde www.wikipedia.no og www.artdatabanken.no

Den vanlige, men vakre tiriltungeblåvinge på næringssøk på en rødsveve i artsrik slåtteng. Som navnet tilsier har den bl.a. tiriltunge som vertsplante.

Solblom (Arnica montana) er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåttemark og beitemark. Her sitter sommerfuglen marimjellerutevinge (Melitaea athalia) å suger nektar av en solblom. Solblom er en viktig næringsplante for mange insekter. Enkelte arter utvikles utelukkende på solblom. Derfor er arten spesielt bevaringsverdig.

Solblom (Arnica montana) er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. Her sitter sommerfuglen marimjellerutevinge (Melitaea athalia) å suger nektar av en solblom. Solblom er en viktig næringsplante for mange insekter. Enkelte arter utvikles utelukkende på solblom. Derfor er arten spesielt bevaringsverdig.

Larve av vannymfen blåvannnymfe (Calopteryx virgo). Arten kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker gjerne under marin grense på østlandet.

Aksveronika (Veronica spicata) er en karplante med hovedforekomst i Norge på kalkberg i indre Oslofjord. Her nærbilde av en plante med en trehumle, som sanker nektar.

Humler er viktige pollinatiorer, her er noe som trolig er en kilejordhumle på vei inn for landing på en stavklokke i en artsrik veikant.

Bakkehumle flyr fra gjerdevikke til gjerdevikke for å samle nektar. Gjerdevikke er en verdifull næringsplante for humler. Bakkehumle finnes lokalt vanlig i kulturlandskapet på Østlandet og er særlig glad i erteplanter. Den er ensfarget brun til beige i fargen, litt rufsete i pelsen, og har typiske striper på tvers av bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken

Piggsvinspinner er en vakker og vanlig art. Larven lever på ulike urter og på bjørk. Den flyr i skoglysninger, på myrkanter og på hogstflater. Den går opp i bjørkebeltet i fjellet.

Bakkehumle søker etter nektar på rødkløver. Rødkløver er en svært attraktiv næringsplante for humler. Bakkehumle finnes lokalt vanlig i kulturlandskapet på Østlandet og er særlig glad i erteplanter. Den er ensfarget brun til beige i fargen, litt rufsete i pelsen, og har typiske striper på tvers av bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken

Bakkehumle søker etter nektar på rødkløver. Rødkløver er en svært attraktiv næringsplante for humler. Bakkehumle finnes lokalt vanlig i kulturlandskapet på Østlandet og er særlig glad i erteplanter. Den er ensfarget brun til beige i fargen, litt rufsete i pelsen, og har typiske striper på tvers av bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken

Vårfluer (Trichoptera) er en stor gruppe ferskvannsinsekter med 293 arter registrert her i landet.

Aksveronika (Veronica spicata) som tiltrekker seg en mørk jordhumle på leting etter nektar. Aksverionika er en karplante der hovedforekomst i Norge er på kalkberg i indre Oslofjord.

Skyggebiller (Tenebrionidae) er en svært artsrik gruppe av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking. Når det gjelder størrelse og utseende varierer disse billene sterkt, men et fellestrekk er at frem- og mellomføttene (tarsene) er fem-leddet, bakføttene fire-leddet. Mycetochara obscura tilhører underfamilien skyggebiller og er kun kjent fra Troms, Sør-Trøndelag og Buskerud. Alle nyere funn er gjort med feller i naturskog av furu. Utvikles i morken og soppinfisert ved i grove og hule bartrær, i Sverige også påvist i bjørk, osp og eik. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg. Kilde www.artsdatabanken.no og www.wikipedia.no

Åpne søplekasser tiltrekker seg lett fugler, som i neste omgang kan dra marester og søppel utover.

Libellen kongeøyenstikker er en av vår største øyenstikkere. Den lever i og langs rent rennende vann i Sør-Norge.

Hettemåke i sommerdrakt med en uskarp buss i bakgrunnen. Hettemåkene hekker i kolonier ved sjøen og i ferskvann, gjerne i tilknytning til byer. De fleste trekker sørover om vinteren.

Libellen kongeøyenstikker er en av vår største øyenstikkere. Den lever i og langs rent rennende vann i Sør-Norge.