Søkeresultat

Antall bilder funnet: 354

KA_130204_0556 / Megaptera novaeangliae / Knølhval <br /> Orcinus orca / Spekkhogger

KA_130204_0556 / Megaptera novaeangliae / Knølhval
Orcinus orca / Spekkhogger

Bildet viser deler av en flokk med spekkhoggere og flere knølhval som jakter på sild. De har ringet inn sildestimen og fråtser i mat. Dette er noe som kan oppleves langs kysten av Nordland og Troms i vinterhalvåret.

BB 13 0267 / Clupea harengus / Sild <br /> Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 13 0267 / Clupea harengus / Sild
Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som spiser sild.

BB 15 0595 / Orcinus orca / Spekkhogger

Spekkhogger er en stor tannhval i delfinfamilien, med en lengde på opptil 9 meter og en vekt på opptil 5,5 tonn. Hannen blir størst. Kroppen er karakteristisk svart med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har en trekantet (hann) eller sigdformet (hunn) ryggfinne som kan bli opptil 2 m lang hos hannen. Spekkhoggerne er kraftige og hurtige flokkdyr som samarbeider når de jakter. Stimfisk og sjøpattedyr er viktigste byttedyr. Spekkhoggere finnes i alle verdens hav og er vanlige i norske fystfarvann. Bildet viser spekkhoggere som puster ut.

KA_130204_0162 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB 11 0018 / Delphinus delphis / Gulflankedelfin

Gulflankedelfin (Delphinus delphis) som bryter overflaten. Gulflankedelfin er en vidt utbredt varmtemperert og tropisk delfinart som sjelden opptrer i Norge. Den er ca. 2 meter lang og veier normalt 80 til 150 kg. Mørk rygg og lyse kroppssider skiller den fra de hyppigere forekommende delfinartene som forekommer langs norskekysten.

BB 13 0001 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB 15 0592 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

KA_130204_0164 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB 14 0306 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

KA_130204_0611 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

KA_130204_0413 / Megaptera novaeangliae / Knølhval <br /> Orcinus orca / Spekkhogger

KA_130204_0413 / Megaptera novaeangliae / Knølhval
Orcinus orca / Spekkhogger

Bildet viser en flokk med spekkhoggere og flere knølhval som jakter på sild. De har ringet inn sildestimen og fråtser i mat. Dette er noe som kan oppleves langs kysten av Nordland og Troms i vinterhalvåret. I bakgrunnen kan en se fyrtårnet i Andenes.

BB 15 0590 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 13 0002 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB_20240806_0405-2 / Physeter catodon / Spermhval

Spermhval, også kalt spermasetthval og kaskelott, er den største av alle tannhvalene. Hannene kan bli 16 meter lange og veie 45 tonn, mens hunnene bare blir 12 meter lange og kan veie opptil 15 tonn. Spermhval finnes i alle verdenshav og forekommer i størst tetthet i dype havområder med høy produksjon, inkludert langs deler av Norskekysten, Barenthavet og vestsiden av Svalbard. Det mest karakteristiske trekket til denne hvalen er det store, butte hodet som kan utgjøre en tredjedel av kroppsstørrelsen. Spermhvalene er ekstremt gode dykkere og finner det meste av maten nær bunnen. Rutinemessige dykk går ned til 400 meter og varer i en halv time, men de kan dykke i hvert fall ned til 3000 meter og være under i over en time. De spiser hovedsakelig blekkspruter, med innslag av ulike arter dypvannsfisk. Før spermhvalene dykker viser de halefinnen sin som har en mørk underside. Kilde: Norsk Polarinstitutt. Bildet viser en spermhval som dykker like etter solnedgang.

BB 15 0620 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB_20190802_0269 / Lagenorhynchus acutus / Kvitskjeving

Kvitskjeving er ein tannkval i delfinfamilien. Voksne dyr blir 1,9 til 2,8 meter lang, er svart oventil, har hvit buk, og karakteristiske hvite og gulaktige felter langs sidene av kroppen. Den kan lett forveksles med den nærstående delfinarten kvitnos. Kvitskjeving er en nordatlantisk art som holder til i tempererte til polare havområder, ofte i store flokker. I norske farvann er den vanligst langs kysten av Vestlandet og nordover til Troms. Sommeren 2019 ble den også sett i ganske store antall i Oslofjorden.