Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1624

KA_190923_101 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.

_B121077 / Capreolus capreolus / Rådyr

Jeger på vei hjem med bytte etter vellykket rådyrjakt.

KA_08_1_2052 / Carex remota / Slakkstarr

Slakkstarr er en av våre mer næringskrevende starrarter. Den er knyttet til fuktig til våt, næringsrik jord, helst med rennende grunnvann.

BB_20191106_0017 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191106_0017 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.

BB 06 0167 / Sorbus hybrida / Rognasal

Usnitt av en rognasal med bær. Treet finnes i tørre skogkanter, krattskog og berg, helst på kalkholdig mark nær kysten. Rognasal er endemisk for Norden.

KA_101011_6404

Flyfoto over Storøykilen naturreservat. Reservatet er et viktig område for fugl, spesielt under trekket på våren og høsten. I tilegg har reservatet verdier knyttet til gammelt kulturlandskap og det er fra 2009 satt ut beitedyr i reservatets østre deler.

KA_190923_113 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_230930_38 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

_SRE0709 / Fuscopannaria confusa / Fossefiltlav <br /> Lobaria scrobiculata / Skrubbenever

_SRE0709 / Fuscopannaria confusa / Fossefiltlav
Lobaria scrobiculata / Skrubbenever

Skrubbenever (Lobaria scrobiculata) med den småvokste fossefiltlav (Fuscopannaria confusa) i underkant. På tynne einerkvister i utkanten av fuktig sumpskog. Fossefiltlav er utelukkende knyttet til lokaliteter med svært høy luftfuktighet.

KA_170920_63

Bekkekløfter med sin varierte topografi og med sitt fuktige lokalklima er viktige leveområder for mange sjeldne og trua arter. Her er det Hårrenna naturreservat i Rendalen som er fotografert med drone.

_B121115 / Capreolus capreolus / Rådyr

Jeger på vei hjem med bytte etter vellykket rådyrjakt.

KA_110830_3050 / Taxus baccata / Barlind

Barlind er ett av våre mer uvanlige bartrær. Du kan finne det spredt langs kyststrøk opp til Sunnmøre hvor Europas nordligste forekomst vokser i Hjørundfjorden. Det er vintergrønt som våre andre bartrær og er giftig. Enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal imidlertid være motstandsdyktige mot giften. De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig og er en delikatesse for fugl. Selve frøet, som er giftig, passerer fordøyelseskanalen uskadet slik at planten kan spre seg. Kilde: www.wikipedia.no

KA_100925_7685 / Rangifer tarandus / Rein

Høsten er tid for reinsjakt. Her er det en reinsjeger som har felt en simle og holder på å vomme reinen.

KA_200926_64

Elvedelta en truet naturtype. I Norge utgjør de forholdsvis små areal, men de er viktige fordi de fungerer som nøkkelområder for en rekke arter. Deltaene er bl.a. en viktig hekkebiotop for mange fugler, og viktig som raste- og næringsområde under trekk. Mange særegne plantesamfunn har sine nisjer i elvedelta/ våtmarksområder. Bildet viser en liten del av deltaet i vestenden av Vålåsjøen på Dovrefjell.

BB 13 0209 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en moskusku med sin kalv.

KA 01 00 0206

Gammel naturskog i Gullenhaugen naturreservat.

KA_131102_5259

Rypejakt på Blefjell en sen høstdag. Tåka kommer sigende.

KA_170923_91 / Lemmus lemmus / Lemen

Lemen er en smågnager i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellet. Lemen utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler. Arten har et svært høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 8-10 unger og få 3-5 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med svært lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I gode lemenår kan man se hundrevis av dyr i fjellet. Lemen en ansvarsart for Norge siden en betydelig del av verdensbestanden lever i Norge.

BB 13 0284 / Flammulina velutipes / Vintersopp

Vintersopp er en skivesopp med oransjegul hatt, gulhvite skiver og brun, fløyelsfiltet stilk. Den vokser i knipper på levende trær, ofte svekkede løvtrær, om senhøsten og i mildperioder om vinteren. Vintersopp er en god matsopp.

KA_100928_6101

Desto lenger sørover en kommer i Norge desto vanligere blir edelløvskogene. Edelløvtrærne er varmekjære og trives best med lange og varme somre og milde vintre. Her er en sørøstvendt liside med ren edelløvskog ved Nesbuåsen i Arendal kommune.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.