Søkeresultat

Antall bilder funnet: 65

BB_20170806_0338

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0339

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0339_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20251001_0088-

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

BB 11 0226 / Vipera berus / Hoggorm

Hoggorm på rullesteinstrand. Hoggorm (Vipera berus) finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB_20170806_0291

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB 14 0185

Kajakkpadling er en yndet friluftsaktivitet i indre Oslofjord. Her alene en vindstille dag.

BB_20170806_0338_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB 05 0419 / Betula pendula / Hengebjørk <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Lotus corniculatus / Tiriltunge <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 05 0419 / Betula pendula / Hengebjørk
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Lotus corniculatus / Tiriltunge
Pinus sylvestris / Furu

Kalkskog har vanligvis rik karplantevegetasjon. Her lysåpen skinn kalkskog med bla. tiriltunge og blodstorkenebb.

BB 14 0199 / Frangula alnus / Trollhegg

Liten jettegryte og trollhegg. Jettegryter har oppstått ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under isen. Bredde og dybde på jettegryter varierer fra noen få desimeter til mange meter. Bildet er tatt på ytre Lyngør, som både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB 15 0404

KA_08_1_1649

Lagmannsholmen naturminne er vernet grunnet sine geologiske verdier. Formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Lokaliteten viser en viktig profil gjennom øverste del av mellomordovicium og underste del av overordovicium. De samme stratigrafiske lagene er representert noe lenger sør ved Kongshavn. De to lokalitetene viser en noe forskjellig utvikling av miljøet og tilhørende fossiler selvom den geografiske avstanden mellom dem er relativt liten. Lokaliteten har høy forskningsverdi. Kilde: Utkast til verneplan for fossilforekomster i Oslofeltet. Fylkesmannen Oslo og Akershus 1985.

KA_08_1_1645

Kongshavn naturminne er vernet grunnet sine geologiske verdier. Formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Lokaliteten viser en viktig profil gjennom øverste del av mellomordovicium og underste del av overordovicium. De samme stratigrafiske lagene er representert noe lenger nord ved Lagmannsholmen. De to lokalitetene viser en noe forskjellig utvikling av miljøet og tilhørende fossiler selvom den geografiske avstanden mellom dem er relativt liten. Lokaliteten har høy forskningsverdi. Kilde: Utkast til verneplan for fossilforekomster i Oslofeltet. Fylkesmannen Oslo og Akershus 1985.

BB 15 0401

KA_130819_4134

På Svalbard er de naturlige geologiske prosessene veldig godt synlige. Her ser en elveavsetninger som har bredt seg ut i en vifte der elva flater ut i Adventdalen.