Søkeresultat

Antall bilder funnet: 992

SIG_3125 / Hydnellum gracilipes / Skyggebrunpigg

Skyggebrunpigg Hydnellum gracilipes er en liten rødbrun piggsopp som er sterkt knyttet til brannpåvirket furuskog eller rike sandfuruskoger. Arten er avhengig av død ved. Der lever den et skjult liv på undersiden av døde furustokker. Arten er internasjonalt rødlistet og en ansvarsart for Norge.

_9050061 / Diphasiastrum ×zeilleri / Hybridgrannjamne

Hybridgrannjamne Diphasiastrum ×zeilleri er en langlevd urt med sterk klonal vekst, men med redusert sporeproduksjon og -spredning. Sporene spres med vind. Den er knyttet til gammel, men produktiv furuskog. Særlig til moer med rik sandfuruskog. Hybridgrannjamne er med stor sikkerhet en hybrid mellom skogjamne og grannjamne.

SIG_0831 / Anomoporia bombycina / Huldrekjuke

Huldrekjuke er en sjelden kjuke som er knyttet til rike lavlandsskoger med mye død ved. Her på furulåg i dødvedrik furuskog.

_A171277 / Diphasiastrum complanatum complanatum / Skogjamne

Skogjamne Diphasiastrum complanatum subsp. complanatum er knyttet til barskog, særlig furuskog, og til dels til bjørkeskog, av basefattig til noe baserik type og med lyngdominans. Skogjamne er knyttet til gammel skog, særlig barskog (og mest furuskog) og går tilbake ved flatehogst og mekaniske inngrep i skogen.

SIG_3167

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Med innslag av svært grov og gammel furu på god bonitet. Normalt blir slike areal tilplantet med gran. Grovvokst furuskog på produktive areal er derfor sjeldent i dag. Disse skogene er svært rike på rødlistede gammelskogsarter.

KA 99 05 0028

Grov furuskog fra vestlandet. Bildet er fra Yttrismorki og området innehar en av vestlandets eldste og grøvste furuskoger. Her er en biolog i gang med å undersøke om det er noen spesielle arter som vokser på den grove barken.

SIG_0392 / Antrodia albobrunnea / Flekkhvitkjuke

Flekkhvitkjuke er en sopp knyttet til eldre furuskog med kontinuitet i død ved.

PB052696 / Hapalopilus aurantiacus / Oransjekjuke

Oransjekjuke Hapalopilus aurantiacus er en sjelden kjuke som finnes i furuskog der den vokser på furulæger. Den kjennes igjen på de livlige oransje fargene. Den er svært lik karminkjuke, men skilles på fargen som er mer livlig og porene som er større i oransjekjuke. Den er hovedsakelig kjent fra lavlandet på Østlandet.

KA_190414_7

Kveldslyset lager lange skygger gjennom glissen furuskog i Engerdal kommune.

PA280773

Gammel furuskog langs Tinnsjøen med død ved. Slik lavlandsfuruskog er viktig for en rekke varmekjære og krevende gammelskogsarter.

_B070027 / Meruliopsis albostramineus / Laksenettskinn

Laksenettskinn Meruliopsis albostramineus finnes først og fremst i gammel furuskog, der den er nedbryter (saprotrof) på middels til godt nedbrutte, gjerne grove furulæger av kelo-type (læger etter saktevoksende trær som har stått lenge som gadd før de falt overende). Arten synes å være sterkt knyttet til gammel naturskog og urskogsnær skog.

_5050133

Keloelement med brannspor i gammel furuskog. Dette er død ved som har stått i hundrevis av år. Slik død ved er sjeldent forekommende i dagens skoger, spesielt i lavlandet, og er viktig bl.a. for en rekke rødlistede og spesialiserte lav.

_9050094 / Diphasiastrum ×zeilleri / Hybridgrannjamne

_9200135 / Crustoderma corneum / Hornskinn

Barksoppen hornskinn finnes nesten bare i furuskog, der den er nedbryter (saprotrof) på harde og tørre furulæger, helst dannet etter seinvokste trær som har stått lenge som gadd (kelo-læger).

P9230483 / Carbonicola myrmecina / Mørk brannstubbelav

Lavarten mørk brannstubbelav er knyttet til brent furuved, hovedsaklig i naturskogpreget, mer eller mindre lysåpen furuskog. Arten bruker lang tid på å etablere seg og antas å være sårbar for redusert skogbrannfrekvens og avvirkning/rydding av brannskadde trær på brannflater.

P4223080

Skogbrann i eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Kontrollert brann er derfor et viktig skjøtselstiltak. På en annen side kan et varmere klima og tørrere somre gi økt frekvens av store ukontrollerte og skadelige branner øke.