Solkjuke finnes i furuskog, helst på solåpne og varme steder, der den er nedbryter på stående og liggende død furu, mest på harde, små- og middelsdimensjonerte og dels barkdekte læger, gadd og høgstubber (trolig først og fremst etter seinvokste trær). Arten foretrekker skrinn, lavproduktiv skog og myrkanter.

Soppen furutrompetkølle på død ved av furu. Arten er sjelden og knyttet til gammel furunaturskog i lavlandet.

Brannflate rett etter en skogbrann. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Bildet viser en fallfelle med glasstak på brent jord nær en furu. Denne fellen er designet for å fange biller som er tiltrukket av den brente jorda og beveger seg på bakken, f.eks arter av løpebiller.

Fausknål vokser oftest i skyggefulle og ganske fuktige miljøer i store deler av landet nord til Troms. Den forekommer oftest på død ved av gran og furu, men er også registrert på ulike løvtrær.

Taigakjuke er en sopp knyttet til lokaliteter med god kontinuitet i død ved av gran eller furu. Her avbildet på gran.

Langkjuke (Gloeophyllum protractum) er en kjuke knyttet til tørre eksponerte dødvedstokker av furu. Arten finnes i all hovedsak i gamle furuskoger med mye død ved og lang kontinuitet.

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Med innslag av svært grov og gammel furu på god bonitet. Normalt blir slike areal tilplantet med gran. Grovvokst furuskog på produktive areal er derfor sjeldent i dag. Disse skogene er svært rike på rødlistede gammelskogsarter.

Kanarigul slørsopp danner mykorrhiza med gran og iblant furu, i ekstremrik kalkskog. Kun kjent fra gammel barskog og har kjerneutbredelse i Asker-Bærum og Grenland.

Pukkelrygget rovflue er tidligere funnet på lokaliteter langs kysten fra Østfold til Agder. Det er også rapportert et innlandsfunn fra Odalen i Hedmark. Til nå er det nyeste funnet av arten rapportert fra Hokksund i 1963. Sommeren 2008 ble den så funnet i området Gjeskefjellet i Drangedal kommune av Arne Laugsand. Arten ble fanget på hogstrester av furu. I tillegg finnes det områder med edelløvskog i nærheten (eik), som er det naturlige habitatet for arten. Som de fleste andre rovfluer er pukkelrygget rovflue et grådig rovdyr som fanger og dreper andre insekter. Disse byttedyrene er gjerne større en rovflua selv, for eksempel gresshopper og øyenstikkere. Rovfluene kan sammenlignes med landeveisrøvere og sitter ofte på utkikksplasser og speider etter byttedyr. Når byttedyrene passerer flyr de raskt ut og fanger dem. Rovfluene stikker hull på insektene og sprøyter inn en blanding av enzymer og gift. Denne blandingen dreper byttet raskt og rovflua kan så suge ut det oppløste innholdet av byttedyret. Ulikt mange andre fluer er begge kjønn rovdyr. Rovfluene trives best i varme omgivelser og er vanligvis kun aktive i solskinn. Bildet er fotografert fra privat belegg i samlingen til Arne Laugsand. Kilde:BioFokus.no/Øivind Gammelmo.

Huldresølvpigg vokser under død ved av furu i sandfuruskog.

Barksoppen furuplett finnes i gammel furuskog, der den er nedbryter (saprotrof) på død ved av furu. Karakterart på hard, tørr, seinvokst ved etter trær som har stått og tørket lenge (kelo), både på læger og på grove, nedfalte tørrgreiner, sjeldnere på gadd.

Svartspett er vår største hakkespett. Den er helt svart, men med rød isse. Den hekker i Norge i bar- og blandingsskog, særlig på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. På Vestlandet og i Nord-Norge er den svært fåtallig. Arten har et ganske allsidig habitatvalg, men er gjerne knyttet til eldre skog med døde eller døende trær og store reirtrær (ofte osp eller furu). Den hakker ut nye reirhull hvert år og skaper på den måten hekkeplasser for andre hulrugende fugler, som ugler, skogdue og kvinand. Hovednæringen til svartspett er maur. Voksne svartspetter er standfugler som holder til i samme område året rundt, mens ungfuglene sprer seg over kortere avstander. Bildet viser ung svartspett i reirhullet, i en gamme osp.

Kanarigul slørsopp danner mykorrhiza med gran og iblant furu, i ekstremrik kalkskog. Kun kjent fra gammel barskog og har kjerneutbredelse i Asker-Bærum og Grenland.

Solkjuke finnes i furuskog, helst på solåpne og varme steder, der den er nedbryter på stående og liggende død furu, mest på harde, små- og middelsdimensjonerte og dels barkdekte læger, gadd og høgstubber (trolig først og fremst etter seinvokste trær). Arten foretrekker skrinn, lavproduktiv skog og myrkanter.

Flatehogst av naturskog, på bildet er en svært viktig brannpåvriket dødvedrik naturskog av furu i lavlandet flatehugget. Flere hundre år med kontinuitet blir brutt, skogene blir etter hogsten ensartet og innrullert i hogstsykluser på rundt hundre år. Naturskogen slik den sto med sitt rike artsmangfold før hogst, kommer dermed aldri tilbake.

Fjærpiggskinn Trechispora kavinioides finnes i eldre og gammel bar- og blandingsskog, ofte gammel, rik lågurtgranskog, der den er nedbryter (saprotrof) på morken ved av gran og furu.

Bildet viser lappmeis som hekker i ett spettehull i en gammel furu. Lappmeis har to separate hekkebestander i Norge. Hoveddelen av bestanden finnes i Finnmark og indre Troms, men det er også en liten bestand i nordlige deler av Hedmark og tilgrensede områder i Sør-Trøndelag og Oppland. Arten hekker for det meste i eldre furuskog.Arten er stand- og streiffugl. Kilde: Artsdatabanken.

Ved hogst av gammel naturskog med furu blir det mange steder hvor det er litt jordsmonn plantet gran i etterkant som ses i forgrunnen på bildet. Dette treslagsskiftet er mange steder en trussel for produktive furuskoger og tilhørende artsmangfold.

Naturskog av furu med mange gamle trær. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved.

Furufåresopp (A. subrubescens s. str.) danner mykorrhiza med furu. Arten forekommer særlig i tørr, lavrik, eldre sandfuruskog, men også i lågurtfuruskog, lågurtolivinfuruskog og i blant i berglendt bærlyngskog/lavfuruskog med tynn humus.