Søkeresultat

Antall bilder funnet: 6222

BB 05 0357 / Podiceps cristatus / Toppdykker

Par av toppdykker (Podiceps cristatus) oppviser sin karakteristirske kurtisedans.

KA_110821_4169 / Charadrius morinellus / Boltit

Boltit er en trekkfugl som vi kan finne i høyfjellet i Norge. Best liker boltiten fjellplatå med kort vegetasjon. Boltiten har omvendt kjønnsorden hvor det er hunnen som har de flotteste fargene og hannen tar det meste av ungepasset. Den kan være svært tillitsfull på hekkeplassene. DEn vil trolig få begrenset sitt utbredelsesområde etter hvert som klimaendringene gjør seg gjeldende.

bb 06 0014 / Vanellus vanellus / Vipe

Territoriehevdende vipe om våren.

BB 09 0302 / Uria aalge / Lomvi

Svømmende lomvi i vinterdrakt. Enkelte høster er det funnet mange døde lomvier som sannsynligvis er omkommet på grunn av matmangel. Overfiske er en viktig årsak til at bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake.

BB_20241128_0066 / Aythya fuligula / Toppand <br /> Aythya marila / Bergand

BB_20241128_0066 / Aythya fuligula / Toppand
Aythya marila / Bergand

Bildet viser hunnfarget toppand og bergand (hunn eller ungfugl), som er to nært beslektede arter med svært likt utseende. Merk at toppanda er mindre, mørkere, har noe spinklere nebb, mer kantet hodeform og antydning til topp. I Norge hekker toppanda spredt over hele landet. Arten foretrekker næringsrike innsjøer og dammer. Hannen har en fjærdrakt dominert av svart og hvitt, og med en markant topp på hodet. Hunnene er brunlige. De fleste toppender som hekker i Norge overvintrer i Storbritannia og Nederland, men en del tilbringer vinteren i Norge. Toppanda dykker etter føde, som gjerne er skjell, snegler, krepsdyr og insekter. Berganda er en fåtallig hekkefugl i Norge. Den forekommer hovedsakelig ved grunne og næringsrike fjellvann. Hannene har grønnsvart hode, hvite flanker, gråvatret rygg og ellers svart kropp. Hunnene er brunlige. Mange overvintrer langs kysten av Norge. Berganda dykker etter føde, som gjerne er skjell eller snegler. Kilde: Artsdatabanken

BB_20180121_0099 / Falco peregrinus / Vandrefalk

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en voksen vandrefalk som speider etter bytte fra en pipe.

KA_160402_203 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

BB_20170627_0189 / Stercorarius longicaudus / Fjelljo

Fjelljo er en utpreget innlandsfugl som hekker i fjellområdene våre. Den er vanligst i nord, men kan treffes helt sør til Hardangervidda. Vellykket hekking er oftest knyttet til gode smågnagerår. På Svalbard hekker det bare noen få par.

KA_130816_3137 / Fulmarus glacialis / Havhest

Arten hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene.

BB 11 0378 / Phalacrocorax carbo / Storskarv

Galteskjær og omkringliggende sjøområde er et viktig hekke, raste og næringssøksområde for sjøfugl, som er vernet som sjøfuglreservat. Store mengder storskarv samler seg på skjæret om kvelden på sensommeren og høsten, for å overnatte. Gruntvannsområdet rundt skjæret er et viktig næringssøksområde for ærfugl og andre dykkender. I bakgrunnen sees Bygdøynes, Frognerkilen og Holmenkollen.

BB 07 0160 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåke som ruger på ett tak, noe som kan være til ergrelse for enkelte beboere. Arten har blitt en hyppigere hekkefugl på tak i enkelte kystbyer, men hekker vanligvis på skjær langs store deler av norskekysten. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB_20160715_0234 / Plectrophenax nivalis / Snøspurv

Snøspurv er hekkefugl i nordlige og polare områder rundt hele Arktis og i norske fjelltrakter. Ingen andre spurvefugler hekker lenger nord enn snøspurven og det er den eneste spurvefuglen som er vanlig på Svalbard. Snøspurv er en kortdistansetrekkfugl som overvintrer i Mellom-Europa og sørlige deler av Nord-Europa. Store flokker med snøspurv som hovedsakelig skal til Øst-Grønland raster på kysten av Nord-Norge om våren. Bildet viser snøspurv i flukt ved en taubanebukk på Svalbard.

BB_20160716_0011 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser hvitkinngås-par med unger i hekkeområde på Svalbard.

BB_20160104_0123 / Uria aalge / Lomvi

Død lomvi som ligger i vannkanten. Bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake, først og fremst på grunn av matmangel.

KA_240324_114 / Tetrao urogallus / Storfugl

Siste halvedel av april og starten av mai er høytid for storfuglen. Da er det tid for tiurleik og hannen viser seg med sin flotteste prakt i håp om å tiltrekke seg flest mulig røy. Av og til dukker det opp spillgale tiurer. Hva som er årsaken til at enkelte tiur blir spillgale er vel ikke så lett å finne ut av, men denne hadde i alle fall ingen artsfrender å vise seg frem til. At hormonene da kan løpe litt løpsk er vel ikke rart, og da får alle bevegelige mål i hans territorium merke hans overmot.

KA_130819_4263 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften.

BB 13 0628 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.

BB_20180513_2058 / Numenius arquata / Storspove

Storspove er en meget stor vadefugl, med et karakteristisk langt nedoverbøyd nebb. Den hekker spredt i tilknytning til våtmarker og enger over mesteparten av landet, men mest langs kysten. Storspove overvinter hovedsakelig i Vest- og Sør-Europa.

KA_160402_100 / Tetrao tetrix / Orrfugl

BB_20170327_0021 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurv er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapelig fugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser to hanner i bymiljø.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.