Søkeresultat

Antall bilder funnet: 6222

BB 05 0033 / Parus major / Kjøttmeis <br /> Picea abies / Gran

BB 05 0033 / Parus major / Kjøttmeis
Picea abies / Gran

Kjøttmeis (Parus major) er en utpreget standfugl og en av våre vanligste fuglearter. Bildet er tatt på foringsplass.

KA_140612_3726 / Cepphus grylle / Teist

Bildet viser et par med teist i sommerdrakt på et isflak. Teist er en kystbundet alkefugl, som for det meste hekker i enkeltpar og små kolonier langs kysten. Om sommeren er den svart med hvite felt på vingene og røde bein. Om vinteren har den mye lysere fjærdrakt, der hodet og undersiden er hvit.

KA_120906_5895 / Abiskomyia paravirgo <br /> Calidris canutus / Polarsnipe

KA_120906_5895 / Abiskomyia paravirgo
Calidris canutus / Polarsnipe

En blandet flokk med polarsniper og myrsniper under høsttrekket.

KA_100206_0327 / Capreolus capreolus / Rådyr <br /> Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_100206_0327 / Capreolus capreolus / Rådyr
Haliaeetus albicilla / Havørn

Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

KA_160625_152 / Larus canus / Fiskemåke

En enslig fiskemåke sitter i et furutre en sen sommerkveld mens kveldståka kommer sigende.

BB_20190501_0418 / Numenius arquata / Storspove

Storspove er en meget stor vadefugl, med et karakteristisk langt nedoverbøyd nebb. Den hekker spredt i tilknytning til våtmarker og enger over mesteparten av landet, men mest langs kysten. Storspove overvinter hovedsakelig i Vest- og Sør-Europa.

BB 09 0095 / Anas strepera / Snadderand

Snadderand her en svært sjelden norsk hekkefugl, som man helst ser i større gruntvannsområder. Her ett par - en stokkandlik hunn og en hann med karakteristisk svart bakende. Spesielt hunnen ligner mye på stokkand, men har slankere kropp og karakteistisk hvitt vingespeil.

BB 10 0017 / Aquila chrysaetos / Kongeørn <br /> Capreolus capreolus / Rådyr <br /> Pica pica / Skjære

BB 10 0017 / Aquila chrysaetos / Kongeørn
Capreolus capreolus / Rådyr
Pica pica / Skjære

Kongeørn (Aquila chrysaetos) livnærer seg gjerne av døde pattedyr. Her en ung ørn som spiser på ett rådyr. Skjærene nyter også godt av døde dyr. Kongørna er vår nest største rovfugl. Ungfuglen er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis av halen. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. I Norge hekker kongeørnen i nesten hele landet, fra Agder til Øst-Finnmark. Den er vanligst i fjellskog og i høyfjellet, men forekommer også langs store deler av kysten. Kogeørna er en allsidig jeger som bl.a. livnærer seg av ender, hare, rev og hønsefugl, men også i stor grad åtsler. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB_20241128_0058 / Aythya marila / Bergand

Bildet viser to hunnfargete bergender (hunn eller ungfugl). Berganda er en fåtallig hekkefugl i Norge. Den forekommer hovedsakelig ved grunne og næringsrike fjellvann. Hannene har grønnsvart hode, hvite flanker, gråvatret rygg og ellers svart kropp. Hunnene er brunlige. Mange overvintrer langs kysten av Norge. Berganda dykker etter føde, som gjerne er skjell eller snegler. Kilde: Artsdatabanken

BB 09 0046 / Strix uralensis / Slagugle

Slagugla er en av våre største ugler. Slagugle er en utpreget taigafugl, som i Norge bare hekker lengst øst i landet. Fuglen er imidelertid relativt vanlig i deler av Sverige, Finland og nordlige deler av Russland. Her en voksen fugl som speider.

bb763 / Strix aluco / Kattugle

Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær. Her sitter en nyutfløyet ungfugl.

KA_140610_2092 / Rissa tridactyla / Krykkje

En krykkje i flukt foran et lite isfjell i Kongsfjorden på Svalbard.

KA_160816_25 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som er på vei til å plukke opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

KA_171014_220 / Garrulus glandarius / Nøtteskrike

Nøtteskrike er en vanlig standfugl som holder til i ulike typer skog. Den er en alteter, men er spesielt glad i eikenøtter. Bildet er tatt på foringsplass.

KA_120908_6064 / Calidris alba / Sandløper <br /> Calidris alpina / Myrsnipe

KA_120908_6064 / Calidris alba / Sandløper
Calidris alpina / Myrsnipe

En myrsnipe og en sandløper som leter etter mat på en sandstrand under høsttrekket.

BB 05 0400 / Cygnus olor / Knoppsvane

Knoppsvane og stokkender i bymiljø. Knoppsvane har blitt vanlig i næringsrike vann og vassdrag på Østlandet, gjerne i tilknytning til byer og tettsteder.

KA_090727_1934 / Morus bassanus / Havsule <br /> Stercorarius skua / Storjo

KA_090727_1934 / Morus bassanus / Havsule
Stercorarius skua / Storjo

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. Det er ikke alltid at den får lov til å maten i fred. Storjoen er en effektiv tyv og plager havsula helt til den til slutt kaster opp fisken den nettopp har fanget. Her er storjoen i gang med jakten.

BB 10 0301 / Gavia arctica / Storlom

Storlom (Gavia arctica) hekker i klare, fiskerike innsjøer over store deler av landet. Arten er sårbar for vannstandsendringer og forstyrrelser.

KA_160816_467 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn sittende på et navigasjonsmerke. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20160402_1549 / Podiceps grisegena / Gråstrupedykker

Gråstrupedykker er en forholdsvis stor dykker. Om sommeren har den kastanjebrun hals, og svart kalott og nakke. Det grå hake- og kinnpartiet lyser på lang avstand. Om vinteren forsvinner den brune halsfargen. Gråstrypedykker har en østlige utbredelse i Europa, der den hekker i næringsrike våtmarker. Det finnes relativt små hekkebestander i Danmark og Sverige, samt at noen få par hekker i Norge (Troms). I vinterhalvåret fra september til april er arten ganske vanlig forekommende langs store deler av norskekysten nord til Troms. Bildet viser gråstrupedykker på hekkeplass i sommerdrakt.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.