Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 211
BB 07 0049 / Plantago major / Groblad
Strandpadda (Bufo calamita) er godt kamuflert mot sanden. Den kjennetegnes ved å være grå eller lysebrun, ha grønne øyne og karakteristisk lys midtstripe langsetter ryggen. Den er først og fremst knyttet til sanddyner og små klippeøyer. Strandpadda ligger ofte nedgravd i sanda om dagen. Den hopper ikke, men løper. Arten gyter i dammer med svakt brakt vann på strandenger. Strandpadde er funnet relativt tallrik langs kysten helt nord til Lysekil i Sverige, noen få mil fra Østfold. Arten kan tenkes også å finnes på norsk side. Med klimaendringene kan vi forvente at den etablerer seg i Norge.
BB 07 0051
Strandpadda (Bufo calamita) kjennetegnes ved å være grå eller lysebrun, ha grønne øyne og karakteristisk lys midtstripe langsetter ryggen. Den er først og fremst knyttet til sanddyner og små klippeøyer. Strandpadda ligger ofte nedgravd i sanda om dagen. Den hopper ikke, men løper. Arten gyter i dammer med svakt brakt vann på strandenger. Strandpadde er funnet relativt tallrik langs kysten helt nord til Lysekil i Sverige, noen få mil fra Østfold. Arten kan tenkes også å finnes på norsk side. Med klimaendringene kan vi forvente at den etablerer seg i Norge.
BB 07 0047
Strandpadder (Bufo calamita) kan på dagtid ligge oppå hverandre i skyggen av planter eller nedgravd for å holde på fuktigheten. Strandpadda kjennetegnes ved å være grå eller lysebrun, ha grønne øyne og karakteristisk lys midtstripe langsetter ryggen. Den er først og fremst knyttet til sanddyner og små klippeøyer. Strandpadda ligger ofte nedgravd i sanda om dagen. Den hopper ikke, men løper. Arten gyter i dammer med svakt brakt vann på strandenger. Strandpadde er funnet relativt tallrik langs kysten helt nord til Lysekil i Sverige, noen få mil fra Østfold. Arten kan tenkes også å finnes på norsk side. Med klimaendringene kan vi forvente at den etablerer seg i Norge.
BB 11 0387 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk som svømmer.
BB 08 0071 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk
Skyggen av en ung buttsnutefrosk (Rana temporaria) på et blad av vanlig tjønnaks.
BB 11 0389 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk som svømmer.
BB 09 0312 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.
BB 07 0050
Strandpadda (Bufo calamita) er godt kamuflert mot sanden. Den kjennetegnes ved å være grå eller lysebrun, ha grønne øyne og karakteristisk lys midtstripe langsetter ryggen. Den er først og fremst knyttet til sanddyner og små klippeøyer. Strandpadda ligger ofte nedgravd i sanda om dagen. Den hopper ikke, men løper. Arten gyter i dammer med svakt brakt vann på strandenger. Strandpadde er funnet relativt tallrik langs kysten helt nord til Lysekil i Sverige, noen få mil fra Østfold. Arten kan tenkes også å finnes på norsk side. Med klimaendringene kan vi forvente at den etablerer seg i Norge.
BB 09 0313 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.
BB 11 0381 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk på et vannliljeblad.
BB 11 0382 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk på et vannliljeblad.
BB 08 0037 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk (Rana arvalis) finnes i dammer i lavlandet. Den trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en hunn i yngeltiden.
BB_20160613_0356 / Pelophylax lessonae / Damfrosk
Damfrosk tilhører de såkalte ”grønnfroskene” og kan skilles fra ”brunfroskene” (buttsnutefrosk og spissnutefrosk m.fl.) på manglende mørk ”maske”, tettsittende øynene, hannens to utvendige kvekkeposer og en smal, lys midtstripe langsetter ryggen. Arten er utpreget akvatisk, varmekrevende og gyter i små og isolerte solrike tjern og dammer. Damfrosk ble oppdaget ny for Norge i 1986. Den regnes som naturlig hjemmehørende i noen få små myrtjern i Aust- Agder, der populasjonen teller under 50 reproduserende individer. Vellykket formering forekommer bare i gode sommere, og populasjonen fluktuerer betydelig. Kilde Artsdatabanken.
BB_20160613_0381 / Pelophylax lessonae / Damfrosk
Damfrosk tilhører de såkalte ”grønnfroskene” og kan skilles fra ”brunfroskene” (buttsnutefrosk og spissnutefrosk m.fl.) på manglende mørk ”maske”, tettsittende øynene, hannens to utvendige kvekkeposer og en smal, lys midtstripe langsetter ryggen. Arten er utpreget akvatisk, varmekrevende og gyter i små og isolerte solrike tjern og dammer. Damfrosk ble oppdaget ny for Norge i 1986. Den regnes som naturlig hjemmehørende i noen få små myrtjern i Aust- Agder, der populasjonen teller under 50 reproduserende individer. Vellykket formering forekommer bare i gode sommere, og populasjonen fluktuerer betydelig. Kilde Artsdatabanken.
BB 07 0022 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk (Rana arvalis) finnes i dammer i lavlandet. Den trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en hunn.
BB 11 0392 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk som svømmer.
BB_20160613_0399 / Pelophylax lessonae / Damfrosk
Damfrosk tilhører de såkalte ”grønnfroskene” og kan skilles fra ”brunfroskene” (buttsnutefrosk og spissnutefrosk m.fl.) på manglende mørk ”maske”, tettsittende øynene, hannens to utvendige kvekkeposer og en smal, lys midtstripe langsetter ryggen. Arten er utpreget akvatisk, varmekrevende og gyter i små og isolerte solrike tjern og dammer. Damfrosk ble oppdaget ny for Norge i 1986. Den regnes som naturlig hjemmehørende i noen få små myrtjern i Aust- Agder, der populasjonen teller under 50 reproduserende individer. Vellykket formering forekommer bare i gode sommere, og populasjonen fluktuerer betydelig. Kilde Artsdatabanken.
BB 09 0315 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.
BB 11 0391 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk som svømmer.
BB 11 0383 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk på et vannliljeblad.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.
