Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

KA_05_1_3832 / Bactrospora corticola / Granbendellav

Granbendellav som ses som små svarte prikker, er en krevende lavart som vokser på barken av gamle grantrær med stabil bark i fuktige miljø. Gjerne i bekkekløfter og i fuktige boreale regnskoger.

KA_140608_1871 / Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Bildet viser en svalbardrype-hann. Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

KA_140616_5304 / Delphinapterus leucas / Hvithval

Hvithvalen er en middels stor tannhval som kan bli rundt 4,5 meter lange og veie opp mot 1500 kg. Hunnene er noe mindre. I Norge finnes de fleste rundt Svalbard hvor den er den vanligste hvalarten, men den er av og til også å se i fjorder og tett opp til kysten i de nordre deler av Norge. Hvithvalene er svært sosiale dyr som nesten alltid påtreffes i større eller mindre grupper. Kilde: http://www.npolar.no/no/arter/hvithval.html

BB_20160727_0258 / Alle alle / Alkekonge

Alkekonge er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger i arktis. Om vinteren er den vanlig forekommende langs norges kyst. Alkekonge er den mest tallrike fuglearten på Svalbard og en av de mest tallrike sjøfuglartene i verden. Bildet viser en flokk alkekonge på vei til eller fra hekkeplass.

KA_110821_4165 / Charadrius morinellus / Boltit

Boltit er en trekkfugl som vi kan finne i høyfjellet i Norge. Best liker boltiten fjellplatå med kort vegetasjon. Boltiten har omvendt kjønnsorden hvor det er hunnen som har de flotteste fargene og hannen tar det meste av ungepasset. Den kan være svært tillitsfull på hekkeplassene. DEn vil trolig få begrenset sitt utbredelsesområde etter hvert som klimaendringene gjør seg gjeldende.

KA_170709_29

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd.

KA_08_1_2053 / Carex remota / Slakkstarr

Slakkstarr er en av våre mer næringskrevende starrarter. Den er knyttet til fuktig til våt, næringsrik jord, helst med rennende grunnvann.

KA_120617_4817

Kalksjøer er kalkrike innsjøer med høyt kalsiuminnhold. De aller fleste kalksjøer i Norge er forholdsvis små, med små nedbørfelt og ofte lang oppholdstid. I deler av landet ligger mange av kalksjøene i kulturlandskap med stor næringssaltavrenning. Overgjødsling er derfor en hovedtrussel mot mange kalksjøer og artene i disse. Naturtypen kalksjøer er levested for relativt mange truede og sårbare arter. Flere av disse er svært kalkkrevende og har sin utbredelse sterkt begrenset til slike sjøer. Spesielt er de fleste av Chara-artene (kransalger) sterkt kalkkrevende. Kalksjøer er en utvalgt naturtype. Bildet viser kalksjøene i Mysutjernene naturreservat.

KA_120617_4810

KA_110903_7783 / Gomphus clavatus / Fiolgubbe

Fiolgubbe er en sopp som danne mykorrhiza med gran og vokser i kalkrike barskoger og rik lågurtskog.

BB 12 0324 / Bombus hortorum / Hagehumle <br /> Digitalis purpurea / Revebjelle

BB 12 0324 / Bombus hortorum / Hagehumle
Digitalis purpurea / Revebjelle

Hagehumle som sanker nektar på revebjelle. Revebjelle er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

bb338 / Pannaria rubiginosa / Kystfiltlav

Kystfiltlav (Pannaria rubiginosa) på en mosedekt løvtrestamme. Arten vokser på ulike rikbarkstrær og er en typisk representant for oseaniske løvskoger.

BB 11 0007 / Bison bonasus / Visent

Visenten (Bison bonasus) er det tyngste landdyret i Europa. En voksen visent er normalt ca. 1,8 meter høy og veier mellom 300 og 900 kg. Den er vanligvis noe mindre enn amerikansk bison, som den er nært beslektet med. Arten finnes i dag naturreservater i flere land i Øst-Europa og i Russland. For 2000 år var visenten utbredt over mesteparten av Europa nord til Sør-Sverige, vestlige deler av russland og kaukasus. I løpet av de siste 1000 årene ble viscenten skutt ut over hele sitt utbredelsesområde, inntil arten til slutt ble utryddet i vill tilstand etter første verdenskrig. Etter avlsarbeid i en rekke dyrehager ble arten reintrodusert i nasjonalparken Bialowieza. Pr. 2010 var det ca. 400 visenter i den polske delen av skogen, 400 visenter på den hviterussiske delen av skogen og om lag 1000 viltlevende dyr andre steder. Dyrene holder til i skogen om sommeren, mens endel individer trekker ut i omkringliggende jordbrukslandskap om vinteren.

_SRE8914 / Tragosoma depsarium

Gnagehull etter billen Tragosoma depsarium. Arten utvikler seg i gamle, middels nedbrutte liggende stammer av furu som ligger soleksponert. Arten er funnet flere steder på Sørøstlandet i nyere tid, men habitatet er i tilbakegang. Hullet har en rufsete kant og er på størrelse med tuppen av en lillefinger.

KA_150710_74

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Veikleåa med Jorda kraftverk. Her har i tillegg et viktig argument vært å flomsikre elva da hyppigere og større flommer har blitt en utfordring med de pågående klimaendringene.

BB_20160714_0602 / Papaver cornwallisense

Svalbardvalmue er en vanlig plante på hele Svalbard, men en av de sjeldneste plantene i fastlands-Norge, med bare noen få voksesteder på Varangerhalvøya i Finnmark. Planten er ca. 15 cm høy og har gule eller kvite blomster med fire store kronblad. Den er konkurransesvak og vokser helst i rasmark og på grusjord. Svalbardvalmue er fylkesblomst for Svalbard.

KA_130819_4194 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngåsa hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Her er den fotografert i hekkeområder i Adventdalen på Svalbard.

KA_130208_1109 / Equus caballus / Hest

Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser tømmerkjøring i Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.

KA_140716_37 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

KA_160306_166 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
712
713
714
715
716
717
718
719
720
721
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.