Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

BB_20240630_0003 / Lonicera periclymenum / Vivendel

Vivendel er en busk og klatreplante med motsatte elliptiske blad, som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær. Da har tette samlinger av ganske store, gulhvite blomster som dufter sterkt på kvelds- og nattetid for å lokke til seg nattsvermere som pollinatorer. Vivendel lever i løvskog, kratt, knauser og berg og er utbredt fra i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre.

SIG_6729 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og småbiotoper i kulturlandskapet og er truet av gjengroing og utbygging. På bilde fra en åkerholme.

KA_08_1_2056 / Cortinarius praestans / Kjempeslørsopp

Kjempeslørsopp er en stor hattsopp som kun er kjent fra et fåtalls plasser. Den danner mykorrhiza med lind, hassel og trolig eik i rike rasmarkshassel- og lindeskoger, også i kalklindeskog.

_SRE9251 / Antrodiella citrinella / Gul snyltekjuke <br /> Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke

_SRE9251 / Antrodiella citrinella / Gul snyltekjuke
Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke

Gul snyltekjuke (Antrodiella citrinella) er en sjelden sopp som vokser parasittisk på rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola). Soppen trives i gammel granskog i lavlandet med mye død ved.

BB 13 0222

Oppstilte dumpere i forbindelse med bygging av ny motorvei på E6 ved Mjøsa. Tiltaket fører til meget store naturinngrep langs en mange kilometer lang strandlinje av Mjøsa.

BB_20160612_0138 / Mytilus edulis / Blåskjell

Del av blåskjellbanke med grønnalger som blottlegges ved fjære sjø. Blåskjell er en musling som kan bli opptil 10-15 cm lange og består av to skjell som lukkes og åpnes ved hjelp av to lukkemuskler. Blåskjell finnes fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Muslingen er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Blåskjell er en viktig næringskilde for flere dyr, bl.a. sjøstjerner og dykkender. Blåskjell blir brukt både til menneskemat og til agn. I Norge foregår det dyrking av blåskjell spesielt i fjorder på Vestlandet og til en viss grad på Sørlandet.

_SRE1481

Foss omringet av eldre barskog. De fuktige forholdene i fosserøyksonen er en utforming av boreal regnskog og gir livsgrunnlag for en krevende lavflora med bla.a. den svært fuktighetskrevende fossefiltlav (Fuscopannaria confusa).

BB 10 0018 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Havørn (Haliaeetus albicilla) livnærer seg i stor grad av døde dyr, her en ribbet orrhane. Harørna er vår største rovfugl med et formidabelt vingespenn. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB_20200701_0323 / Melilotus albus / Hvitsteinkløver

Kvitsteinkløver er en toårig planteart som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Arten formerer seg seksuelt med frø. Den kan danne store bestander i skrotemark, langs vei- og åkerkanter, på grunnlendt kalkmark og i andre skrinne engmiljøer, der den kan fortrenge naturlig vegetasjon og føre til nitrofiering. Bildet viser hvitsteinkløver i store mengder langs en trafikert fylkesvei.

BB_20170918_0146 / Cotoneaster lucidus / Blankmispel

Blankmispel er en opptil 2 m høy busk i rosefamilien som blir mye brukt som hekkplante. Bladene er rundt 5 cm lange, med ikke nedsenkete. Den kommer fra et lite område i Sentral-Asia. Blankmispel er den mest hardføre av de innførte mispelartene. Den er mye plantet i hager og grøntanlegg og har de siste 50 årene spredd seg stadig mer. Arten finnes i dag forvillet i alle fylker. Den kan etablere seg i en rekke ulike naturtyper, deriblant naturtyper hvor den kan fortrenge truede og sårbare arter. Dette gjelder spesielt i Oslofjordsområdet. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170613_0032 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurv er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapeligfugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser en gråspurv hunn som bader.

KA_140921_2583 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

BB 09 0201 / Coccothraustes coccothraustes / Kjernebiter

Nærbilde av kjernebiter. Kjernebiteren er en fåtallig hekkefugl i edelløvskog i de sørlige og sørøstre delene av Norge. Mange fugler overvintrer hos oss, mens andre trekker til Mellom-Europa. Arten er lett kjennelig på det ekstremt kraftige nebbet, svart hakelapp og svart tøyle mellom nebb og øye. Kjernebiter har hatt en bestandsøkning de siste 15-20 årene, trolig som følge av klimaendringene. Bildet er tatt på foringsplass.

_SRE8988 / Sticta sylvatica / Buktporelav

Buktporelav vokser på bergvegger og løvtrær i fuktige miljøerer. På Østlandet er den en svært god signalart på verdifulle bekkekløfter med høy og jevn luftfuktighet.

KA_100925_7687 / Rangifer tarandus / Rein

Høsten er tid for reinsjakt. Her er det en reinsjeger som har felt en simle og holder på å vomme reinen.

KA_180616_17

Blåvingevannymfa er en praktfull øyenstikker som kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker gjerne under marin grense på østlandet.

KA_090624_1452 / Phedimus spurius / Gravbergknapp

Gravbergknapp er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.

BB 13 0357

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter. Reirhull laget av hakkespett i forgrunnen.

BB_20181025_0022 / Larus argentatus / Gråmåke

Ung gråmåke som sitter på en lykt.

BB_20240804_0034 / Rubus chamaemorus / Molte

Allemannsretten står sterkt både for bærplukkere og andre som ønsker å høste av naturen. I Nord-Norge er det imidlertid spesielle regler for multeplukking. I Nordland, Troms og Finmark er det forbudt å plukke multer på det som kalles «multebærland» dersom grunneier har nedlagt uttrykkelig forbud mot det (jf. Friluftsloven § 5). Det er viktig at grunneieren merker plukkeforbudet tydelig. Turgåere skal ikke være usikre på om det er lov å plukke multer der de går. Multebærland er et område av noe størrelse og med en viss rikholdighet slik at utnyttelsen av bærene der har økonomisk betydning for grunneieren. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet. Hvis du er i Finnmark, men ikke bor der, har du bare lov å plukke multer til egen husholdning.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
648
649
650
651
652
653
654
655
656
657
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.