Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

BB_20171112_0132 / Salmo salar / Laks

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser ni lakspå gyteplass i Akerselva. Hvite felter på endel av fiskene viser at de har en soppinfeksjon (Saprolegnia spp.).

BB_20210802_0027

Viskibekken er et sidevassdrag til Lønselva, som er en del av Saltdalsvassdraget. Den har sine kilder inne på Saltfjellet. Saltdalsvassdraget er et verna vassdrag.

KA_200925_46-sh / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB 13 0414 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåke er en tillitsfull fugl, som har tilpasset seg bymiljø, og stadig er på utkikk etter matkilder.

BB 15 0458 / Cepphus grylle / Teist

Bildet viser et par med teist på hekkeplass, med sjøsprøyt i bakgrunnen og en teist like før landing i øvre del av bildet. Teist er en kystbundet alkefugl, som for det meste hekker i enkeltpar og små kolonier langs kysten. Om sommeren er den svart med hvite felt på vingene og røde bein. Om vinteren har den mye lysere fjærdrakt, der hodet og undersiden er hvit.

BB 15 0527 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

Bildet viser skjærpiplerke på et skilt som markerer ferdselsforbud i hekketiden, for å unngå at hekkende sjøfugl forstyrres. Skjærpiplerke er en vanlig hekkefugl langs hele Norges kyst. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete. Skjærpiplerke kan skilles fra andre piplerker ved å ha noe mørkere fjærdrakt, lengre nebb og mørke bein. Den overvintrer langs Vest-Europas kyster, delvis i Norge.

BB_20160703_0007 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Phoenicurus phoenicurus / Rødstjert

BB_20160703_0007 / Betula pubescens / Bjørk
Phoenicurus phoenicurus / Rødstjert

Rødstjert er en liten trostefugl med rødbrun stjert, som den stadig vipper opp og ned. Hannen er fargerik, med svart strupe og ansikt, hvit panne, askegrå rygg og rødorrange bryst. Hunnen er nokså ensfarget gråbrun. Sangen er meget melodisk. Den hekker i hull i trær, hulrom på bakken og fuglekasser i ulike skogstyper over hele landet. Rødstjert er en trekkfugl, som overvintrer i Afrika. Bildet viser en rødstjert hann.

BB 10 0254 / Gadus morhua / Torsk

Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.

BB_20200911_0018

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er det hogd en slik skog.

KA_140730_1112

Endelig fast fisk i et av vannene i Jotunheimen. Bildet er fra Gravdalen og en gutt har fått på en fin ørret.

KA_090726_1804 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde (Fratercula arctica) er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm.

BB 08 0162 / Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke <br /> Picea abies / Gran

BB 08 0162 / Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke
Picea abies / Gran

Rødrandkjuke er en av våre vanligste sopparter. Den vokser på stubber og stokker av både bartrær og løvtrær.

P5121531 / Squamarina degelii

Dvergkalkskjell (Squamarina degelii) vokser på sør- til vestvendte, lysåpne kalkberg fra indre Oslofjord til Dovre i Innlandet. Arten er nasjonalt og internasjonalt sjelden, med sparsomme forekomster på alle kjente lokaliteter. Norge huser nesten hele den kjente europeiske populasjonen, og en betydelig andel av den kjente globale populasjonen

BB_20170709_0086 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB_20170709_0086 / Knautia arvensis / Rødknapp
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her liten bloddråpesvermer på en rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insektarter.

_5050133

Keloelement med brannspor i gammel furuskog. Dette er død ved som har stått i hundrevis av år. Slik død ved er sjeldent forekommende i dagens skoger, spesielt i lavlandet, og er viktig bl.a. for en rekke rødlistede og spesialiserte lav.

BB_20210622_0239 / Poecile cinctus / Lappmeis

Bildet viser lappmeis som hekker i ett spettehull i en gammel furu. Lappmeis har to separate hekkebestander i Norge. Hoveddelen av bestanden finnes i Finnmark og indre Troms, men det er også en liten bestand i nordlige deler av Hedmark og tilgrensede områder i Sør-Trøndelag og Oppland. Arten hekker for det meste i eldre furuskog.Arten er stand- og streiffugl. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20210912_0845 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser to rådyrbukker i en åker, Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge. som nylig er høstet.

KA_130806_1622 / Calcarius lapponicus / Lappspurv

Lappspurven er en tundrahekker og er forholdsvis vanlig i fjellområdene i Nord-Norge, samt noe spredt i kystområdene, men finnes også spredt i fjellområdene sørover i Norge. Lappspurven er en trekkfugl som sannsynligvis overvintrer i steppeområder i Asia.

BB 12 0551 / Quercus robur / Sommereik

Grov, gammel eik, som begynner å danne hulrom i stammen. Slike eiker eiker utgjør ofte verdifulle miljøer for sjeldne og truede arter. I dennee eiken er det hent opp en vindusfelle for dokumentasjon av insektfaunaen i tilknytning til treet.

KA_141006_4336

Gammel granskog med gamle trær og mye død ved. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Bildet er fra Gullenhaugen naturreservat i en av partiene som har urskogsnær granskog.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
607
608
609
610
611
612
613
614
615
616
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.