Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 15422
BB_20170822_0258 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke
Quercus robur / Sommereik
Eik med frultlegeme av tårekjuke. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.
BB 06 0073
Littoralbasseng og svaberg formet av isens gang under siste istid. Et barn som utforsker dammen, som kan inneholde viktge livsmiljøer for arter som tåler salt- eller brakkvann. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.
BB 10 0328
Elvemiljø med eldre edelløvskog gir viktige livsvilkår for mange fuktighetskrevende lav- og mosearter og kravstore insekt og sopparter avhengig av gamle trær. Kalkrik berggrunn, slik som her langs Lysakerelva, bidrar til å øke artsrikdommen ytterligere. Lysakerelva er en del av Oslomarkavassdragene, som er varig verna: https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/oslo/006-1-oslomarkvassdragene/
KA_100713_6780
En kystfisker som kommer med dagens fangst. Måkene samles rundt båten for å spise fiskeslo.
BB_20191103_0322 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av svensk asal.
BB_20170426_0105 / Alcedo atthis / Isfugl
Isfugl er en sjelden norsk hekkefugl i isfuglfamilien. Det er en liten og fargerik fugl med langt, spisst nebb og svært kort hale, som livnærer seg ved å stupdykke etter småfisk i vassdrag. Den graver dype reirhull elvebanker. Isfugl er sårbar for foruresning, forstyrrelse og inngrep i elvemiljøer. Her er den fotografert på hekkeplass.
KA_210625_47
Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022.
BB 15 0120 / Bubo scandiacus / Snøugle
Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. Bildet viser en snøugle-hunn som speider etter smågnagere.
SIR_3437 / Onygena equina / Hornsopp
Hornsopp vokser på horn og klauver, vesentlig av hovdyr, sjeldnere på annet keratinholdig substrat. Her er den fotografert på en elgklauve funnet i skogen.
KA_160815_102 / Haliaeetus albicilla / Havørn
En havørn på vei til å plukke opp en fisk fra sjøen. Bildet er tatt på lang lukkertid. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
BB 05 0294 / Campanula persicifolia / Fagerklokke
Øyene i indre Oslofjord har en kalkrik bergrunn med en rik og verdifull flora. Her kalkrike strandberg med fagerklokke (Campanula persicifolia), med Akerhus festning i bakgrunn.
SIG_2475 / Aegolius funereus / Perleugle
Uglen og mosen. Perleugle speider fra en mosekledd hylle i bergvegg.
KA_100514_2795 / Fratercula arctica / Lunde
Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Her er det en i flukt.
BB 05 0346 / Betula pendula / Hengebjørk
Oppbygd steingjerde langs en gammel vei og husmannsplass. Dette gamle kulturminner som gir kulturlandskapet historisk dybde.
KA_131102_5240
Rypejakt på Blefjell en sen høstdag.
_SRE8928 / Antrodiella citrinella / Gul snyltekjuke
Gul snyltekjuke (Antrodiella citrinella) er en sjelden sopp som vokser parasittisk på rødrandkjuke. Soppen trives i gammel granskog i lavlandet med mye død ved.
BB 08 0078 / Lanius excubitor / Varsler
Pinus sylvestris / Furu
Varsler som speider etter bytte, store insekter eller fugler, fra toppen av en tørr furustamme. Varsleren hekker sparsomt i glissen furumyrskog eller fjellbjørkeskog. Bestanden er liten.
KA_130711_4990
Libellen kongeøyenstikker er en av vår største øyenstikkere. Den lever i og langs rent rennende vann i Sør-Norge.
BB_20160715_0671
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her taubane med taubanebukk. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og endrer dyreliv og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
KA_170423_276 / Tetrao tetrix / Orrfugl
Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er. Bildet viser to haner som slåss.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
585
586
587
588
589
590
591
592
593
594
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.