Søkeresultat

Antall bilder funnet: 569

BB_20180807_0421

Bildet viser lavlandsregnskog langs en flod i Mellom-Amerika. Dette er blant verdens biologisk rikeste naturmiljøer.

bb479

Foss.

KA_08_1_2122

Elva Litle Gråtåga i Beiarn kommune renner gjennom kalkrik berggrunn i form av marmor. Elva har gravd ut spennende formasjoner.

BB_20170803_0052

Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter, med eget folkevalgt lokalstyre. Stedet har ca. 2 000 innbyggere og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Bildet viser elva som går gjennom Longyearbyen, med vann- og avløpsledninger i forgrunnen. Avløpet føres urenset ut i Adventfjorden.

BB 08 0140

Østerdalselven, som har sine kilder i Femundsmarka, meandrerer over en stor elveslette med vellutviklet våtmarksvegetasjon og bekkeløp. Dette er biologisk rike miljøer som er viktige for en lang rekke arter av vannplaner, ferskvannsinsekter og våtmarksfugl. Flere av artene som er knyttet til slike miljøer er i dag truet av at miljøene blir ødelagt av inngrep, vassdragsregulering eller gror igjen.

KA_250624_51

En laksefisker står og fisker etter laks i Holmfoss i Numedalslågen. Holmfoss er en av de mer populære fiskeplassene i Numedalslågen.

KA_250624_25 / Salmo salar / Laks

Flåtefiske etter laks er en gammel fangstmetode som holdes i hevd i de nedre delene av Numedalslågen, først og fremst i Larvik kommune, der et 30-talls flåtefisker er i drift. Flåtefiske foregår der elva har lite fall. Disse partiene av elva kalles lokalt for «flatlågen». Fisket foregår ved at en avlang flåte fortøyes til land med lengderetningen normalt på elvebredden. Fra flåten senkes et ledegarn som leder laksen utover til et parti med sterk strøm, der den svømmer inn i en sekk av garn. Når laksen berører garnet i sekken, varsler den fiskerne på flåten ved at snorer fra sekken er forbundet med ei bjelle. Fiskerne må da sveive opp sekken før laksen finner igjen åpningen i sekken, der den kom inn. På flåtene er det små hytter med tre-fire soveplasser slik at fiskerne kan overnatte der. Flåtefisket er nå kraftig regulert. Kildetekst: https://lokalhistoriewiki.no/Fl%C3%A5tefiske

KA_110817_4254 / Ramalina thrausta / Trådragg

Dølaelva naturreservat ble vernet i 1992 og er en av våre boreale kystregnskoger og den huser flere sjeldne og utryddingstruede lavarter. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet.

KA_191129_44 / Mergus merganser / Laksand

Ådalselva naturreservat er vernet for å bevare et viktig og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. Området er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og trekkområder for våtmarksfugler.

SIG_0121

Storfallet lang Tryas bekkekløft. Fossefall i bekkekløfter danner svært humide fosserøykmiljøer, som huser en rekke spesialsierte arter av lav og mose.

BB 15 0074

Fisketrapp som er laget for oppgang av sjøørett og laks. Fisketrapp er en kunstig innretning i vassdrag laget for at fisk skal kunne svømme forbi fosser, dammer eller andre hindringer og få tilgang til vassdraget overfor hindringen.

BB 05 0015

Vorma islegges. Elva fryser imidlertid sjelden helt til. Derfor er de en av norges viktigste overvintringsområder for vannfugl, spesielt svaner og ender.

KA_170922_36

Liadalane naturreservat ligger i nedre del av elva Vinstra der den renner ut i Gudbrandsdalen. Bekkekløfta består bl.a. av rike løvskoger med et svært rikt artsmangfold. Bekkekløfter med sin varierte topografi og med sitt fuktige lokalklima er viktige leveområder for mange sjeldne og trua arter.

KA_05_1_6421

Isformasjoner langs Askerelva i Semsvannet landskapsvernområde.

KA_140625_1296 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling

Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.

KA_170908_5 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.