Søkeresultat

Antall bilder funnet: 45

KA_200926_55

Elvedelta en truet naturtype. I Norge utgjør de forholdsvis små areal, men de er viktige fordi de fungerer som nøkkelområder for en rekke arter. Deltaene er bl.a. en viktig hekkebiotop for mange fugler, og viktig som raste- og næringsområde under trekk. Mange særegne plantesamfunn har sine nisjer i elvedelta/ våtmarksområder. Bildet viser en liten del av deltaet i vestenden av Vålåsjøen på Dovrefjell.

KA_200926_64

KA_200926_69

Elvedelta en truet naturtype. I Norge utgjør de forholdsvis små areal, men de er viktige fordi de fungerer som nøkkelområder for en rekke arter. Deltaene er bl.a. en viktig hekkebiotop for mange fugler, og viktig som raste- og næringsområde under trekk. Mange særegne plantesamfunn har sine nisjer i elvedelta/ våtmarksområder. Bildet viser deltaet i vestenden av Vålåsjøen på Dovrefjell.

KA_200926_41

Elvedelta en truet naturtype. I Norge utgjør de forholdsvis små areal, men de er viktige fordi de fungerer som nøkkelområder for en rekke arter. Deltaene er bl.a. en viktig hekkebiotop for mange fugler, og viktig som raste- og næringsområde under trekk. Mange særegne plantesamfunn har sine nisjer i elvedelta/ våtmarksområder. Bildet viser vestenden av Vålåsjøen på Dovre og i bakkant sees Fokstumyra naturreservat.

KA_200926_58-Pano

Vestre deler av Fokstumyra naturreservat. Reservatet starter ved grusvegen og fortsetter innover i bildet. Reservatet dekker et stort og meget variert myr- og våtmarksområde med et meget rikt og variert fugleliv.

KA_200926_54

KA_200926_60

KA_200926_53

KA_200926_63

KA_200926_52

BB 06 0122

Tidlig vår og issmelding i Nordre Øyeren naturreservat. Det store deltaområdet med meadrerende elveløp og bekker, utallige evjer, flomdammer og kroksjøer danner ett nesten inntakt økosystem av internasjonal verneverdi. Dette er bl.a. svært viktige miljøer for mange rastende og hekkende våtmarksfugler, amfibier, elvemuslinger, insekter og vannplanter. Bevaring av verneverdiene er avhenig av tradisjonell kulturlandskapsskjøtsel og en vannregulering som etterligner de naturlige forholdene.

BB 06 0123

KA_130819_4132

Oversiktsbilde over deltaet ved utløpet av Adventsdalen. Til venstre i bildet ved sjøen ligger Longyearbyen.

KA_130819_4134

På Svalbard er de naturlige geologiske prosessene veldig godt synlige. Her ser en elveavsetninger som har bredt seg ut i en vifte der elva flater ut i Adventdalen.

BB_20160714_0293 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser beitende hvitkinngjess med unger på elveslette på Svalbard.

SIR_6680

Å delta på slått kan være morro for både store og små. Her fra manuell slått av artsrik eng.

SR0_0508

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Det er også morro for barn å delta.Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.