Søkeresultat

Antall bilder funnet: 4234

P6233649 / Phleum phleoides / Smaltimotei

Smaltimotei (Phleum phleoides) er en sjleden art i norge. Den vokser på kalktørrenger i indre Oslofjord. Her vokser den på hovedøya

BB 06 0046 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis <br /> Phragmites australis / Takrør

BB 06 0046 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis
Phragmites australis / Takrør

Skjeggmeis hunn. Dette er en spurvefugl med brune fargetoner og lang stjert, som er meget godt kamuflert. Skjeggmeis er en av våre sjeldneste hekkefugler. Den er knyttet til store takrørskoger, der den livnærer seg av frø av takrør.

KA_220531_13 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

SIG_6909 / Pyrola chlorantha / Furuvintergrønn

Furuvintergrønn trives helst i tørr og litt rikere furuskog. Her i eldre sandfuruskog.

BB_20240615_0004 / Sedum acre / Bitterbergknapp

Vegetasjon plantes ofte i trafikkmiljøer av estetiske årsaker, for å redusere forurensning og for å redusere avrenning til veiarealene ved store nedbørshendelser, og ivaretar på den måten ulike økosystemtjenester. På denne trafikkøya er det benyttet flere ulike bergknapparter, både stedegne og fremmede. Det er samtidig en stor risiko for at de fremmede artene kan spre i veianlegget og videre ut i naturområdene omkring, der de kan fortrenge stedegen vegetasjon

KA_180611_8 / Aruncus dioicus / Skogskjegg

Skogskjegg er en høyvokst flerårig plante i rosefamilien med hvite blomster, som hører naturlig hjemme sør i Europa og deler av Asia og Nord-Amerika. Skogskjegg er en populær hagestaude som har vært dyrka i norske hager i ca 200 år. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle areal, men med stort potensial for videre fortetting. Den naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170918_0068 / Cotoneaster dielsianus / Dielsmispel

Dielsmispel er en langlevd hagebusk som stammer fra Kina. Den blir opptil 4 m høy og har stor frøreproduksjon. Fruktene spres med fugl. Arten er kommet inn i ny tid som hageplante. Dielsmispel har de siste 30 årene spredt seg over store deler av Østlandet inn til Ringsaker Ringsaker i og langs hele kysten til Sogn og Fjordane. Den er i sterk ekspansjon fortsatt , og har stort potensiale for videre spredning og fortetning. Arten opptrer i så store mengder at den fortrenger andre busker eller skaper et nytt busksjikt der den har etablert seg. Etableringen skjer for en stor del i sårbare og sjeldne naturtyper og påvirker også sårbare/sjeldne arter. Arten har stor fruktproduksjon som kan påvirke balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer dem. Kilde: Artsdatabanken.

SR0_7439 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Orkideen brudespore i artsrik eng. Leveområdet for brudespore er blitt sterkt innskrenket i senere tid fordi slåtte- og beiteenger på baserik grunn i låglandet er omtrent forsvunnet. Her er den avbildet på en verdifull restlokalitet med artsrik slåttengvegetasjon.

BB_20240703_0065 / Echium vulgare / Ormehode <br /> Filago arvensis / Ullurt

BB_20240703_0065 / Echium vulgare / Ormehode
Filago arvensis / Ullurt

Bildet viser ganske artsrik tørrbakke med blant annet mye ullurt, ormehode og harekløver ved kanonstilling på Østre Bolærne. Ullurt er en ettårig plante med karakteristiske hvitlodne stengler, blad og kurver i knippe. Den er vidt utbredt i Europa og Vest-Asia. Arten er knyttet til solvarme, tørre, tradisjonelt beitete grasbakker med glissent feltsjikt og hardt beitetrykk og til åpen, tørr sand- og grusmark og på andre skrotemark-pregete steder. Dens voksesteder er i tilbakegang. Tilbakegangen har trolig sammenheng med inngrep (masseuttak) i sand- og grusavsetninger og med opphør av beite på tørrbakker. Arten er eller har vært utbredt fra søndre Østfold og søndre Telemark nord til Nord-Gudbrandsdalen og over til indre Sogn. Kilde: Artsdatabanken

BB_20170621_0037 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn.

BB 13 0378 / Bombus rupestris / Steingjøkhumle <br /> Vicia sepium / Gjerdevikke

BB 13 0378 / Bombus rupestris / Steingjøkhumle
Vicia sepium / Gjerdevikke

Dronning av steingjøkhumle som sanker nektar på gjerdevikke. Gjerdevikke er en verdifull næringsplante for humler. Dronningen hos steingjøkhumle er stor og svært karakteristisk og med sine mørke vinger. Arten er den eneste gjøkhumla i Norge som er svart med rød bakstuss. Den er sosialparasitt på steinhumle. Steingjøkhumle har blitt mer vanlig de senere årene i takt med verten, og er lokalt ganske tallrik på Østlandet.

KA_07_1_1319 / Salicornia europaea / Salturt

Salturt er en lforholdsvis liten plante med tykke stengler. Den vokser på leir- og sandstrender langs store deler av kysten vår opp til Troms.

KA_140706_6102 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser en blomstereng ved Blankvannsbråten.

KA_160604_90 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

DSC_9897 / Campanula barbata / Skjeggklokke

Skjeggklokke (Campanula barbata) på en artsrik setervoll. Dett er en meget sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.

SIR_2629 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall

Storengkall i artsrik slåtteng. Arten finnes gjerne i gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel. Slike artssamfunn er sårbare for moderne driftsformer og kunstgjødsel.

BB 13 0396 / Bombus lucorum / Lys jordhumle <br /> Succisa pratensis / Blåknapp

BB 13 0396 / Bombus lucorum / Lys jordhumle
Succisa pratensis / Blåknapp

Lys jordhumle hann som sanker nektar på blåknapp. Blåknapp er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lys jordhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt i Norge unntatt høyt til fjells. Den kan være svært vanskelig å skille fra de andre jordhumlene, men hannen er karakteristisk med sin påfallende lyse ansiktsbehåring. Kilde: Artsdatabanken.

SIG_9107 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Gammel slåtteeng med orkideen søstermarihånd. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

BB_20170826_0150 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Echium vulgare / Ormehode

BB_20170826_0150 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Echium vulgare / Ormehode

Bildet viser en mørk jordhumle som søker nektar på ormehode. Ormehode er en verdifull næringsplante for humler. Ormeholde regnes som en fremmed plante, som trolig har kommet til landet allerede i middelalderen. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus.Kilde: Artsdatabanken

BB_20170212_0003 / Bombycilla garrulus / Sidensvans <br /> Cotoneaster horizontalis / Krypmispel

BB_20170212_0003 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Cotoneaster horizontalis / Krypmispel

Sidensvans som spiser bær av krypmispel, og bidrar til spredning av arten ved at de flyr til nye steder der frøene faller ned på bakken via avføringen. Krypmispel er trolig et kompleks av flere arter, alle fra Kina. Det er en langlevd hagemispel med stor frøproduksjon. Krypmispel er invasiv på grunnlende, på bergknauser og i sprekker i bergvegger, i kantkratt og i lysåpen skog, særlig på kalkgrunn. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Arten er særlig ekspansiv på tørt, baserikt grunnlende i Sørøst-Norge, en utsatt naturtype med stort innslag av sjeldne og sårbare arter. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer på Østlandet, men hekker en i barskogene i Nord-Skandinavia og Russland.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.