Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 1408
BB_20160701_0206 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler
Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på bjørk i fjellbjørkeskog.
BB 10 0203 / Felis catus / Huskatt
Sylvia atricapilla / Munk
Huskatten er et vakkert og elegant husdyr. Samtidig er det ett fremmed rovdyr som gjør betydelige innhugg i bestander av fugler og smågnagere. På den måten kan den ha en svært negativ innvirkning på norsk natur. Her en huskatt med en død munk (Sylvia atricapilla).
SIG_3457
Gammel brannpåvirket sandfuruskog i moreneskrent med død ved og gamle trær i lavlandet er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.
BB 09 0161 / Picea abies / Gran
Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Bildet viser en hogstflate der det er tatt miljøhensyn ved at det er satt igjen døde stående og liggende trær.
DSC_0752 / Physisporinus sanguinolentus / Sårkjuke
Sårkjuke er en sopp som vokser på død barved og har karakteristiske røde flekker.
P5081482
Et par år gammel brannflate i furunaturskog med flekkvis naken mineraljord, brente trær og brent død ved. Slike miljøer er viktig for en rekke rødlistede brannavhengige arter.
_B080036
Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.
_SRE5732 / Sistotrema alboluteum / Gul strøkjuke
Sistotrema alboluteum er en sopp knyttet til godt nedbrutte læger eldre furuskog med kontinuitet i død ved.
SIG_3388
Gammel brannpåvirket sandfuruskog i moreneskrent med død ved og gamle trær i lavlandet er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.
BB_20171121_0014 / Salmo salar / Laks
Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser død laks på gyteplass i Akerselva. Det er normalt at mange av fiskene dør etter at gytingen er ferdig.
_9160030
Gammel brannpåvirket furunaturskog langs varme skrenter ved Tinnsjøen med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av høy verdi for biologisk mangfold.
_SRE5658 / Anomoporia bombycina / Huldrekjuke
Huldrekjuke er en sjelden kjuke som er knyttet til rike lavlandsskoger med mye død ved. Her på furulåg i kalkrik furuskog.
KA_150219_trabinellum / Calicium trabinellum / Gullringnål
Gullringnål er en av våre mer vanlige knappenåler. Du finner den oftes på død ved av bartrær, men også ulike løvtrær.
_6217550
Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.
KA_200609_24
Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er helt avhengig av brent trevirke og skogmiljøer som dannes som følge av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. Bildet er fra en brann i Froland "Myklandsbrannen" som brant i 2008. Etter seks dager dekket brannen et område på ca. 20km2. Mye av den døde veden ble tatt ut med hogstmaskiner etter brannen, men enkelte lommer fikk lov til å stå igjen urørt. Bildet viser også hvordan bekker og fuktige forsenkninger kan fungere som naturlige brannhindere. Langs bekken står det levende furu som ikke gikk med i brannen.
BB_20180107_0013 / Fulmarus glacialis / Havhest
Bildet viser død havhest som har drevet i land. Havhest er spesielt utsatt for marin forsøpling, gjennom at de forveksler plast med mat som tas opp i fordøyelsessystemet.
_SRE6592
Gammel løvskog i sammenbrudd med mye død ved. Bildet viser flommarkspåvirket gråor-heggeskog langs Heddalsvann. Slike produktive løvskogstyper er viktig for en rekke krevende arter. Miljøet på bildet er bl.a leveområde for dvergspett.
_6217536
Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.
BB_20171118_0340 / Salmo salar / Laks
Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser død laks på gyteplass i Akerselva. Det er normalt at mange av fiskene dør etter at gytingen er ferdig.
_9160009 / Hertelidea botryosa / Druelav
Druelav på gammel stående død ved av furu, såkallt kelo. Det må være rike forekomster av gammel furuved, som den nesten utelukkende vokser på. Den koloniserer særlig høgere stubber (naturlige eller hogde, men gamle, ofte brente stubber med kullrester) og gamle rotvelt som ligger litt opp fra bakken. Veden må være avbarket, gammel (flere tiår) og med ganske hard overflate, mest over gjennomsnittlig snønivå.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.