Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1408

KA_120618_2135

Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er helt avhengig av brent trevirke og skogmiljøer som dannes som følge av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. Bildet er fra en brann i Froland "Myklandsbrannen" som brant i 2008. Etter seks dager dekket brannen et område på ca. 20km2. Mye av den døde veden ble tatt ut med hogstmaskiner etter brannen, men enkelte lommer fikk lov til å stå igjen urørt.

SIG_9981

Gammel fleraldret naturskog av furu, med flere hundre år gamle trær og død ved

DSC_5767_2 / Diplomitoporus crustulinus / Sprekkjuke

Sprekkjuke (Diplomitoporus crustulinus) vokser gjerne på tynne læger av gran på lokaliteter med god kontinuitet i død ved. Arten har en østlig utbredelse.

BB_20200913_0004

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er en del av en tømmerlunne med hule trær etter hogst av et biologisk verdifullt skogmiljø..

KA_170208_pinicola_mm / Cyphelium pinicola / Furusotbeger

Furusotbeger vokser i eldre naturskogspreget, kontinental fjellfuruskog, på tørre, barkløse greiner av levende furu, og på død furu. Den foretrekker meget gamle og grove trær. Den har også blitt funnet på gammel ved av bjørk.

_SRE5359 / Cyphelium pinicola / Furusotbeger <br /> Cyphelium tigillare / Vanlig sotbeger

_SRE5359 / Cyphelium pinicola / Furusotbeger
Cyphelium tigillare / Vanlig sotbeger

Vanlig sotbeger (øverst til venstre) og furusotbeger (nederst og til høyre) på tørr barkløs gren av gammel grov furu i fjellskogen. Artene er vanligst i eldre naturskogspreget, kontinental fjellfuruskog, på tørre greiner av levende furu, og på død furu. Den foretrekker meget gamle og grove trær.

DSC_6999

Naturskog av furu med mange gamle vindskeive trær. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved.

KA 12 00 0007 / Letharia vulpina / Ulvelav

Ulvelav er en lavart som trives i kontinentale strøk og vokser på steder hvor det er god tilgang på død furuved. I tidligere tider ble laven brukt til å drepe ulv ved å forgifte åte med ulvelav. Her er den fotografert i Honnsrøve naturreservat som har en av Nord-Europas største forekomster av arten.

SIR_3478 / Holwaya mucida / Svart tvillingbeger

Svart tvillingbeger (Holwaya mucida) er en sjelden sopp som vokser på liggende, døde stammer og grener av lind. Sjelden på andre løvtrær. En kan finne soppen i skyggefulle og fuktige miljøer som er rik på død ved.

DSC_0911 / Diplomitoporus crustulinus / Sprekkjuke

Sprekkjuke (Diplomitoporus crustulinus) vokser gjerne på tynne læger av gran på lokaliteter med god kontinuitet i død ved. Arten har en østlig utbredelse.

_4240262 / Orthotomicus longicollis

Barkbillen Orthotomicus longicollis er knyttet til nylig døde, saktevokste, grove furutrær, der arten utvikles mellom barken og veden. I Norge var arten lenge kun kjent fra et 100 år gammelt funn gjort i Kongsberg, og den var i forrige rødlistevurdering oppført som antatt regionalt utdødd (RE). I 2019 ble arten påvist rundt Follsjå i Notodden, der den har en levedyktig bestand. Arten er her funnet i gamle, fleraldrete lavlandsfuruskoger som naturlig skjøttes gjennom skogbrann, og som har mye stående død furuved. Arten trues i første rekke av en pågående flatehogst i det kjente utbredelsesområdet, samt at et treslagsskifte til gran og en bekjemping av skogbrann i området er en trussel mot arten på noe lengre sikt.

_SRE2714 / Tilia cordata / Lind

Død ved og gamle trær av lind i varme sørvendte skrenter mot Tinnsjøen. Upåvirket gammel lindeskog er sjeldent forekommende og av høy naturverdi.

BB_20171118_0050 / Salmo salar / Laks

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser død laks på gyteplass i Akerselva. Det er normalt at mange av fiskene dør etter at gytingen er ferdig.

bb042 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke

Storporet flammekjuke er en iøynefallende ”urskogsart” som finnes i fuktig, rikere, urskogsnær granskog med høy kontinuitet i død ved, der den er nedbryter på grove læger av gran. Artens økologiske krav gjør den svært sårbar for hogst og andre inngrep. Den er en av de sjeldneste og mest truete soppartene i Europa. Arten er funnet noen få steder i Øst-Norge. Bildet viser storporet flammekjuke på undersiden av en stokk. Kilde: Artsdatabanken

SIG_1702

Gammel lavlandsfuruskog langs skrinne varme skrenter rundt Fjellstulfjellet. Gammel furuskog har vært ettertraktet for tømmerdrift i flere hundre år og skoger med med død ved og gamle trær er svært sjeldent.

BB 15 0002 / Larus argentatus / Gråmåke

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel, død gråmåke og barn i aktivitet under ryddeaksjon ved hekkeplass for sjøfugl i indre Oslofjord.

DSC_7704 / Lentinellus castoreus / Beversagsopp

Beversagsopp (Lentinellus castoreus) er en sopp knyttet til lokaliteter i lavlandet med god kontinuitet i død ved av gran.

DSC_5858 / Gloeophyllum protractum / Langkjuke

Langkjuke (Gloeophyllum protractum) er en kjuke knyttet til tørre eksponerte dødvedstokker av furu. Arten finnes i all hovedsak i gamle furuskoger med mye død ved og lang kontinuitet.

BB_20160701_0271 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk <br /> Empetrum nigrum / Krekling <br /> Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler <br /> Vaccinium myrtillus / Blåbær

BB_20160701_0271 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Empetrum nigrum / Krekling
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler
Vaccinium myrtillus / Blåbær

Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på krekling i fjellbjørkeskogen.

DSC_4521 / Dendrocopos leucotos / Hvitryggspett

Hvitryggspett er knyttet til områder med mye løvskog som er rik på død ved. Arten har hatt stor tilbakegang i Skandinavia og er i tilbakegang på Østlandet, men har ennå sterke bestander på Vestlandet. På bildet ses en hannfugl.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.