Søkeresultat

Antall bilder funnet: 9403

BB 14 0277 / Vulpes vulpes / Rødrev

Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet. De vandrer også over isen til øyer i skjærgården. Her i kulturlandskapet på Hovedøya i Oslo.

BB_20210627_0475 / Anthus cervinus / Lappiplerke

Bildet viser lappiplerke i sommerdrakt, med karakteristisk rustrød strupe. Lappiplerke hekker i Norge i Finnmark og Troms, samt mer spredt i Nordland. Arten forekommer fra kystlinja til opp i bjørke- og vierregionen. Den ser ut til å foretrekke områder med rikt vierkratt, og unngår tørre områder hvor trærne står tettere. Lappiplerka overvintrer trolig i Afrika rundt ekvator. Mer enn 50 % av den europeiske hekkebestanden (Russland utelatt) har tilhold i Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_150409_100 / Surnia ulula / Haukugle

Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen.

BB_20160729_0080 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det tøffe klimaet.

KA_05_1_5814 / Equus caballus / Hest

Hestebeiter ved Tveter gård i Semsvannet landskapsvernområde.

KA_150806_9 / Salmo trutta / ørret

Laksen har et lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Sjøørret lever naturlig i alt fra små bekker, til store elver langs hele kysten vår. Vi har totalt 1 161 vassdrag hvor det lever, eller har levd, en bestand som reproduserer seg selv. Av disse har 28 bestander gått tapt på grunn av menneskelig påvirkning. Ytterligere 18 er truet, mens 68 er sårbare og nær grensen for hva de tåler. 18 er sårbare, men opprettholdes ved hjelp av tiltak. I halvparten av vassdragene lever arten side om side med laks, og med sjørøye i Nordland, Troms og Finnmark. Bildet viser en liten sjøørret fotografert gjennom glassvegg i laksekulpen til Norsk Villakssenter. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Slik-lever-laks-sjoorret-og-sjoroye/Sjoorret/

BB 10 0306 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåke i flukt. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

KA_140610_2115 / Fulmarus glacialis / Havhest <br /> Rissa tridactyla / Krykkje

KA_140610_2115 / Fulmarus glacialis / Havhest
Rissa tridactyla / Krykkje

Et stort isfjell driver i vannet utenfor Kronebreen i Kongsfjorden på Svalbard. Fugler samles rundt isfjellet.

BB 12 0167 / Uria aalge / Lomvi

Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvrkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser lomvier i sommerdrakt, under innflyvning til hekkeplassen.

DSC_9116 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Spillende orrhane på myr i Vestmarka i mai.

BB_20160224_0069 / Tursiops truncatus / Tumler

Tumler er en av de største delfinartene, med en lengde på opptil 4 meter. Den er grå, svart eller mørkebrun øverst på kroppsidene og har et karakteristisk butt snuteparti som har gitt opphav til det engelske navnet bottlenose dolphin. Den er vanlig i tropiske og tempererte farvann, med nærmeste faste forekomst i Skottland, men som bare er dokumentert noen få ganger i Norge.

BB 14 0232 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

BB 05 0183 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk

Liten unge av buttsnutefrosk (Rana temporaria) stter på hattkanten av en sopp.

BB_20211020_0112-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211020_0112-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene i som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en flokk med mørkbuket ringgjess i Sør-Sverige, under trekket om høsten.

KA_180305_183 / Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

KA_140927_2860 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser rein fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette. Bildet viser en bukk som passer på en simle.

KA_160626_111 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte. Bildet viser en bjørn som rister seg.

BB_20220418_0099 / Pagophila eburnea / Ismåke

Bildet viser en voksen ismåke i flukt, Ismåke er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og som hekker i kolonier. Det er en middels stor måke med helhvit fjærdrakt, svarte bein og gult nebb med mørk basis. Arten har en sirkumpolar, arktisk utbredelse, og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par, der Svalbardbestanden er estimert til 1000-2000 par med størst tetthet i de nordlige og østlige delene av øygruppen. På grunn av artens sterke tilknytning til drivisen, og dens rolle som åtselfugl, kan ismåke være sårbare for endringer i forekomst og utbredelse av havis, og for å akkumulere høye nivåer av miljøgifter. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB_20180512_9210 / Anas querquedula / Knekkand

Knekkand er en liten gressand. Hannen mangler har brunt hode med hvitt bånd fra over øyet bak i nakken. Hunnen ligner på krikkand hunne, men har helt grått nebb, mer tydelig stripe over kinnet og lys flekk ved nebbroten. Knekand hekker i grunne tjern og næringsrike innsjøer i Mellom- og Øst-Europa og nordover til Skandinavia. Den er en sjelden hekkefugl i Norge. bildet viser ett knekkand par.

KA_230930_35 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
368
369
370
371
372
373
374
375
376
377
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.