Våren er tid for kurtise for ærfuglen. Her er det en liten flokk med hanner som tar en pause i oppvartingen av hunnene.

Bildet viser to hunnfargete bergender (hunn eller ungfugl). Berganda er en fåtallig hekkefugl i Norge. Den forekommer hovedsakelig ved grunne og næringsrike fjellvann. Hannene har grønnsvart hode, hvite flanker, gråvatret rygg og ellers svart kropp. Hunnene er brunlige. Mange overvintrer langs kysten av Norge. Berganda dykker etter føde, som gjerne er skjell eller snegler. Kilde: Artsdatabanken

Småskogmus er nokså liten mus, men med en veldig lang hale. Halen er faktisk like lang som kroppen. Pelsen er ensfarget rødbrun over hele ryggen og gråhvit under buken. Ørene er store og runde. Øynene er store, og snuten spiss med lange værhår. Småskogmusa foretrekker, som navnet sier, å leve i skog. Men den finner veien inn i hus og bygninger og kommer derfor ofte i kontakt med folk. Som andre smågnagere er småskogmus et viktig byttedyr for rovdyr.. Småskogmus er utbredt over hele Europa, unntatt lengst nord. I Norge lever småskogmus under tregrensa over store deler av landet, men det er få registreringer nord for Trøndelag. Kilde: Store norske leksikon, Artsobservasjoner

Høyspentledninger tar livet av mange store fugler som følge av sammenstøt. Bildet viser høyspentledninger og stork. Storken er lett gjenkjennelig med sin lange hals og svarte og hvite fjærdrakt. Den hekker i åpent kulturlandskap med våtmark i store deler av Europa nord til Skåne i Syd-Sverige. Arten opptrer iblant også på steif i Norge, og er til og med registrert overvintrende. Den overvintrer normalt i tropisk Afrika.

Svalbardrein i mars. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet. Bildet viser en liten flokk med rein ute på Elveneset ytterst i De Geerdalen. I bakgrunnen kan en se fjellet Templet.

Orrhane som spiller i kanten av en myr.

Spurveugle er vår minste ugle. Den er mest aktiv i skumringen og kan ofte sees i toppen av et tre der den speider etter bytte. Føden består stort sett av smågnagere og småfugl. Du finner den for det meste i lavereliggende bar- og blandingsskog hvor den ruger i gamle hakkespetthull.

Hester beiter på kalkrik tørreng. Hester egner seg godt til hevd av gammelt kulturlandskap.

Fjellryper på fjellet en januardag

Bildet viser knoppsvane og sangsvane sammen. Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Sangsvane hekket tidligere spredt i vegetasjonsrike tjern og innsjøer, ofte i de mest utilgjengelige myrområdene i nordlige deler av Norge. I de senere år har arten imidlertid ekspandert sørover. Fugler som hekker i Norge overvintrer trolig hovedsakelig langs norskekysten, men vinterbestanden er mye større enn hekkebestanden og det antas derfor at også svenske, finske og muligens russiske sangsvaner overvintrer i Norge. Arten er avhengig av åpent vann og forflytter seg om høsten og vinteren etter isforholdene. Kilde: Artsdatabanken

Fossekall (Cinclus cinclus) som fisker langs en elv.

Påkjørt liten salamander (Triturus vulgaris). Biltrafikk nær dammer utgjør en stor trussel for salamandere.

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

Hauksangeren er en av våre sjeldne sangere hvor vi har noen få hekkende par som regel i Vestfold og Telemark. Arten har hatt en bestandsnedgang i våre naboland. Trolig årsak er tap av habitat da den foretrekker åpne, soltørre buskmarker med slåpe, hagtorn og einer. Her er den fotografert på Stora Karlsø i Sverige.

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark.

Bjørn fotografert i vill tilstand i ewt skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfatende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Passvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

Myrsnipe hekker i fjellet og i arktis og overvintrer langs kysten fra Nederland og sørover. Bildet viser en enslig myrsnipe på næringssøk på en rullesteinsstrand med tangvoll.

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en brunstig moskusokse i nærkontakt med en ku.