Granplantasje etter tilplanting av gammel kulturmark gir ensaldret og tette skoger med et utarmet biologisk mangfold.

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder livsmiljøer for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter.

En tykk furustamme med grov barkstruktur tyder på at dette treet er veldig gammelt.

Taigakjuke er en sopp knyttet til lokaliteter med god kontinuitet i død ved av gran eller furu. Her avbildet på gran.

Dvergfalk er vår minste falk. Den hekker spredt i fjellskog. De fleste fuglene trekker sydover i Europa i løpet av september eller oktober og komerm tilbake i april, mens noen få overvintrer på Sørlandet. Her en voksen hannfugl.

Gammel frittstående furu mot vinterhimmelen

Store myrområder og furumyrskoger har stor verdi for våtmarksfugl så snart mye av snøen har gått. Her fra utvidelsesforslag til Storfelten naturreservat en tåkedag i snøsmeltingen i april. Dette er en av de store urørte myrkompleksene på nedre Østlandet.

Gammel granskog med gamle trær. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Når trærne blir gamle utvikler de grov og stabil sprekkebark som er levested for blant annet mange sjeldne knappenålslaver. Bildet er fra Gullenhaugen naturreservat i en av partiene som har urskogsnær granskog.

Lavlandsfuruskog med gammel søyleeiner. Grov høyreist einer er karakteristiske elementer i brannpåvirkede lavlandsfuruskoger på Østlandet. Einer har rik bark med høy pH og er derfor viktig for en rekke kravfulle lav når treet blir gammelt og barken stabil. Eineren på bildet er flere hundre år gammel.

Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Her er treet fotografert på Vågsøy, ytterst i Nordfjord.

Vei som fører frem til et gammelt setermiljø. På grunn av mindre setring og færre dyr som flyttes til setrene er mange slike miljøer i ferd med å gro igjen med gran og einer, noe dette området også er noe preget av.

Tåkefull gammel granskog.

Edelgran er flere steder et stort problem for det stedegne biologiske mangfoldet. Edelgrana er effektiv til å frø seg og de små plantene danner fort tette tepper på skogbunnen. Manuell fjerning av plantene er en effektiv, men tidkrevende arbeidsoppgave. På bildet brukes en ryddesag til å kutte plantene.

Skinn furunaturskog med gamle furuer. Treet til høyre, som har ekstra tykke greiner, er sannsynligvis mange hundre år gammel.

Svartspett (Dryocopus martius) er vår største hakkespett. Den er helt svart, men med rød isse. Den er vanlig forekommende i større skogområder i Sør-Norge, spesielt der det er eldre barskog.

Biolog som undersøker urskogpreget furuskog med store mengder liggende døde furustammer (læger) og gamle trær. Dette er en røsslyngfuruskog.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei, fukteng og strandberg med brakkvannsdam/litoralbasseng på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Kjøttmeis (Parus major) er en utpreget standfugl og en av våre vanligste fuglearter. Bildet er tatt på foringsplass.

Rød skogfrue (Cephalanthera rubra) er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog.