Øyene i indre Oslofjord har en kalkrik bergrunn med en rik og verdifull flora. Her kalkrike strandberg karakterisert av knollmjødurt (Filipendula vulgaris), med en båt og Akerhus festning i bakgrunn.

Redningsselsjakpets båt i aksjon. Redningsselskapet er en frivillig humanitær medlemsorganisasjon med formål å redde liv, berge verdier og drive forebyggende arbeid. Redningsselskapet arbeider også aktivt med miljøarbeid til sjøs, bl.a. med strandrydding.

Redningsselsjakpets båt i aksjon i vilt kystlandskap. Redningsselskapet er en frivillig humanitær medlemsorganisasjon med formål å redde liv, berge verdier og drive forebyggende arbeid. Redningsselskapet arbeider også aktivt med miljøarbeid til sjøs, bl.a. med strandrydding.

Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan og er en del av Miljødirektoratet. De fører tilsyn med naturtilstanden og med at bestemmelsene i miljølovgivningen blir overholdt. Her er SNOs båt på tilsyn i Oslofjorden.

Lomvi hekker vanligvis i bratte klippevegger på øyer. I Norge hekker arten i fuglefjell langs kysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvrkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser hundrevis av lomvi som ligger på vannet utenfor et fuglefjell. En båt kjører turister ut til øya hvor de kan studere det massive fuglelivet i fuglefjellet.

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval med hvalturister i en RIB båt i bakgrunnen.

Europeisk hummer er en stor tifotkreps, der det første paret er omdannet til to kraftige klør. Vanligvis lever europeisk hummer på 5 til 40 m dyp. Europeisk hummer er alminnelig langs Europas kyster fra Middelhavet og nordover. I Norge er den utbredt fra svenskegrensen til Trondheimsfjorden. Om høsten fiskes hummer kommersielt og på hobbybasis, noe som har medført betydelig nedgang. Etablering av fredningsområder for hummer har fått antallet hummer til å øke igjen. Bildet viser hummerteine som dras opp i en båt under prøvefiske i tilknytning til et fredningsområde for hummer ved Nesoddtangen.

Langs Atlanterhavskysten i Mellom-Amerika finnes noen store regnskogsområder med et system av store floder og ferskvannskanaler. Vannveiene gjør det enkelt å ferdes i båt. Dette er biologisk svært rike områder. Bildet viser en elvebåt langs en av de store ferskvannskanalene i Tortuguero nasjonalpark i Costa Rica.

Langs Atlanterhavskysten i Mellom-Amerika finnes noen store regnskogsområder med et system av store floder og ferskvannskanaler. Vannveiene gjør det enkelt å ferdes i båt. Dette er biologisk svært rike områder. Bildet viser en elvebåt langs en av de store ferskvannskanalene i Tortuguero nasjonalpark i Costa Rica.

Europeisk hummer er en stor tifotkreps, der det første paret er omdannet til to kraftige klør. Vanligvis lever europeisk hummer på 5 til 40 m dyp. Europeisk hummer er alminnelig langs Europas kyster fra Middelhavet og nordover. I Norge er den utbredt fra svenskegrensen til Trondheimsfjorden. Om høsten fiskes hummer kommersielt og på hobbybasis, noe som har medført betydelig nedgang. Etablering av fredningsområder for hummer har fått antallet hummer til å øke igjen. Bildet viser hummerteine som dras opp i en båt under prøvefiske i tilknytning til et fredningsområde for hummer ved Nesoddtangen.

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval med og en båt som har dratt på sjøen for å oppleve hval.

Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan og er en del av Miljødirektoratet. De fører tilsyn med naturtilstanden og med at bestemmelsene i miljølovgivningen blir overholdt. Her er SNOs båt på tilsyn i Oslofjorden.

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Spekkhogger er en stor tannhval i delfinfamilien, med en lengde på opptil 9 meter og en vekt på opptil 5,5 tonn. Hannen blir størst. Kroppen er karakteristisk svart med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har en trekantet (hann) eller sigdformet (hunn) ryggfinne som kan bli opptil 2 m lang hos hannen. Spekkhoggerne er kraftige og hurtige flokkdyr som samarbeider når de jakter. Stimfisk og sjøpattedyr er viktigste byttedyr. Spekkhoggere finnes i alle verdens hav og er vanlige i norske fystfarvann. Bildet viser knølhval og spekkhoggere som jakter fisk, med en båt i bakgrunnen.

Europeisk hummer er en stor tifotkreps, der det første paret er omdannet til to kraftige klør. Vanligvis lever europeisk hummer på 5 til 40 m dyp. Europeisk hummer er alminnelig langs Europas kyster fra Middelhavet og nordover. I Norge er den utbredt fra svenskegrensen til Trondheimsfjorden. Om høsten fiskes hummer kommersielt og på hobbybasis, noe som har medført betydelig nedgang. Etablering av fredningsområder for hummer har fått antallet hummer til å øke igjen. Bildet viser hummerteine som dras opp i en båt under prøvefiske i tilknytning til et fredningsområde for hummer ved Nesoddtangen.

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval med hvalturister i en RIB båt i bakgrunnen.

Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan og er en del av Miljødirektoratet. De fører tilsyn med naturtilstanden og med at bestemmelsene i miljølovgivningen blir overholdt. Her er SNOs båt på tilsyn i Oslofjorden.

Båten MS Fæmund er en mye brukt båt for de som skal på tur inn i naturen rundt Femunden. Her har den ett stop på Jonasvollen på vestsiden av sjøen.

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval med hvalturister i en RIB båt i forgrunnen.

Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan og er en del av Miljødirektoratet. De fører tilsyn med naturtilstanden og med at bestemmelsene i miljølovgivningen blir overholdt. Her er SNOs båt på tilsyn i Oslofjorden.

Fiskere prøver lykken fra båt.