Søkeresultat

Antall bilder funnet: 5956

bb273 / Podiceps cristatus / Toppdykker

Rugende toppdykker (Podiceps cristatus).

BB_20200707_0195 / Anthus pratensis / Heipiplerke

Heipiplerke hekker i åpent terreng over hele landet, men er vanligst i fjellet og langs kysten. Den er som de fleste andre piplerker gråbrun spraglete, og er svært lik trepiplerke. Heipiplerke er en av de fuglene som oftest er vert for gjøkunger. Den overvintrer i Sør- og Vest-Europa. Heipiplerke er en robust fugl. Bildet viser heipiplerke i snøvær i høyfjellet en sommerdag.

BB 12 0567 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene.

BB 15 0506 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser voksen gravand hunn og unger under fødesøk på en mudderstrand.

BB 15 0523 / Tadorna tadorna / Gravand

BB_20211017_0567-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0567-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en voksen mørkbuket ringgås.

BB 15 0326 / Larus argentatus / Gråmåke

Ung død gråmåke som har drevet i land, som studeres av barn.

BB 15 0496 / Tadorna tadorna / Gravand

BB_20160603_0095 / Podiceps grisegena / Gråstrupedykker

Gråstrupedykker er en forholdsvis stor dykker. Om sommeren har den kastanjebrun hals, og svart kalott og nakke. Det grå hake- og kinnpartiet lyser på lang avstand. Om vinteren forsvinner den brune halsfargen. Gråstrypedykker har en østlige utbredelse i Europa, der den hekker i næringsrike våtmarker. Det finnes relativt små hekkebestander i Danmark og Sverige, samt at noen få par hekker i Norge (Troms). I vinterhalvåret fra september til april er arten ganske vanlig forekommende langs store deler av norskekysten nord til Troms. Bildet viser gråstrupedykker på hekkeplass i sommerdrakt.

KA_100412_1868 / Cygnus cygnus / Sangsvane

Sangsvanen er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir. Den foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon hvor den har mulighet til å beite på bunnvegetasjonen. Her er den fotografert ved Hornborgasjøen i Sverige som er en viktig rasteplass under trekket nordover på våren og sørover på senhøsten.

KA_100806_4714 / Tringa nebularia / Gluttsnipe

Gluttsnipe er en langbeinet vader med et svakt oppoverbøyd nebb. Den hekker helst i nærheten til myr og kan sees på matsøk på grunt vann hvor den spiser smådyr. Om sommeren opholder den seg i Nord-Europa og Nord-Asia og trekker sydover til Afrika, Sør-Asia og Australasia for vinteren.

BB 12 0168 / Uria aalge / Lomvi

Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvrkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser lomvi på hekkeplass i sommerdrakt.

BB_20200721_0045 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

BB_20170426_0097 / Alcedo atthis / Isfugl

Isfugl er en sjelden norsk hekkefugl i isfuglfamilien. Det er en liten og fargerik fugl med langt, spisst nebb og svært kort hale, som livnærer seg ved å stupdykke etter småfisk i vassdrag. Den graver dype reirhull elvebanker. Isfugl er sårbar for foruresning, forstyrrelse og inngrep i elvemiljøer. Her er den fotografert på hekkeplass.

KA_160402_62 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

bb080 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne

Rødnebbterne (Sterna paradisaea) på isfjell med Kongsbreen i bakgrunnen.

BB 10 0161 / Circus aeruginosus / Sivhauk

Sivhauk er en relativt stor og bredvinget rovfugl med ganske lang hale. Den hekker i store takrør- og dunkjevleskoger ved grunne vann lengst syd i Øst-Norge, på Lista og Jæren. Sivhauk er en utpreget trekkfugl som forlater landet i løpet av september eller eventuelt begynnelsen av oktober og ankommer igjen i april. Arten overvintrer i Afrika.Bildet viser en voksen fugl som jakter.

BB 09 0092 / Cygnus olor / Knoppsvane <br /> Podiceps grisegena / Gråstrupedykker

BB 09 0092 / Cygnus olor / Knoppsvane
Podiceps grisegena / Gråstrupedykker

KA_240324_78 / Tetrao urogallus / Storfugl

Siste halvedel av april og starten av mai er høytid for storfuglen. Da er det tid for tiurleik og hannen viser seg med sin flotteste prakt i håp om å tiltrekke seg flest mulig røy. Av og til dukker det opp spillgale tiurer. Hva som er årsaken til at enkelte tiur blir spillgale er vel ikke så lett å finne ut av, men denne hadde i alle fall ingen artsfrender å vise seg frem til. At hormonene da kan løpe litt løpsk er vel ikke rart, og da får alle bevegelige mål i hans territorium merke hans overmot.

BB_20191103_0254 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus intermedia / Svensk asal

BB_20191103_0254 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av svensk asal.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.