Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 16345
KA_180617_haematopus2_mm / Chaenothecopsis haematopus
Rødfotnål vokser i Norge på ved av bjørk og selje. Lokaliteten i Rendalen er en eldre grandominert skog mens forekomsten i Røros var nokså avvikende, på ved i et innendørs vedlager (Holien & Boquist 2020). Veden hadde kommet fra en eldre bjørkeskog i nærheten. Ellers er arten i Sverige også funnet på ved av gran samt på kjuker mens den i Russland også er funnet på ved av osp. Kilde: www.artsdatabanken.no
KA_120325_0947 / Bubo scandiacus / Snøugle
Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. På bildet ser du snøugla som lander med bytte på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.
_SRE8076 / Ulmus glabra / Alm
Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.
KA_220608_48 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand
Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no
KA_07_1_1672 / Cinna latifolia / Huldregras
Huldregras (Cinna latifolia). Arten er knyttet til rike skyggefulle lokaliteter og er typisk for bekkekløfter og andre fuktige lokaliteter.
BB_20180513_0836 / Numenius arquata / Storspove
Storspove er en meget stor vadefugl, med et karakteristisk langt nedoverbøyd nebb. Den hekker spredt i tilknytning til våtmarker og enger over mesteparten av landet, men mest langs kysten. Storspove overvinter hovedsakelig i Vest- og Sør-Europa. Bildet viser storspove i sangflukt.
bb280 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk
Dam med store mengder buttsnutet frosk Rana temporaria) i parringsakt.
KA_210815_10 / Ovis aries / Sau
En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.
KA_160816_393 / Haliaeetus albicilla / Havørn
En havørn i flukt. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
KA_140614_4696 / Ursus maritimus / Isbjørn
Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en ung isbjørn ved Raudfjorden på Svalbard. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html
BB_20170826_0147 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Echium vulgare / Ormehode
Bildet viser en mørk jordhumle som søker nektar på ormehode. Ormehode er en verdifull næringsplante for humler. Ormeholde regnes som en fremmed plante, som trolig har kommet til landet allerede i middelalderen. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus.Kilde: Artsdatabanken
BB_20211017_0473 / Buteo lagopus / Fjellvåk
Fjellvåk er ein mellomstor og bredvinget rovfugl med lys vingeunderside, mørke knokeflekker og mørke tverrbånd på halen. Den hekker først og fremst i fjell- og tundraområder. Bestanden varierer med tilgang på smågnagere, med oppgang etter år med mye lemen. Fjellvåken er trekkfugl, der de fleste fugler forlater Norge i oktober og kommer tilbake i april.
KA_230125_42 / Calidris maritima / Fjæreplytt
Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.
BB 07 0020 / Sterna hirundo / Makrellterne
Makrellternene sitter på kanten av brygga og speider etter fisk. Arten har gått sterkt tilbake, trolig på grunn av mindre mat i havet.
BB_20240809_0177 / Puffinus griseus / Grålire
Grålire er en stor lire i stormfuglfamilien. Som andre lirer har de usedvanlig lange og smale vinger. Det gjør dem i stand til å benytte seg av dynamisk glideflukt, på samme måte som albetrosser og flere andre stormfugler. Grålire har sjokoladebrun fjærdrakt, med lysere felter på undersiden av vingene. Arten hekker i store kollonier ved New Zealand, Australia, sørspissen av Sør-Amerika og Falklandsøyane. Grålire er en langdistansemigrant, som etter hekketiden sprer seg over de fleste havområder, også nord til Norskehavet, Barentshavet og havområdene rundt Svalbard. Under sterke pålandsvinder kan de også sees langs Norskekysten.. Når det er lite vind lander de gjerne på vannflaten.
KA_090910_marginata_male_dorsal / Choerades marginata / Stripet rovflue
Rovfluer er en stor gruppe fluer hvor både voksne og larver er rovdyr som fanger andre insekter, ofte større enn dem selv. Som voksne sitter ange arter og venter på bestemte utsiktsplasser og er på jakt etter forbipassernende insekter som de kan fange og spise. Bildet viser en hann av stripet rovflue.
BB_20160729_0097 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein
Beitende svalbardrein. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det tøffe klimaet.
BB 15 0643 / Gallinago media / Dobbeltbekkasin
Dobbeltbekkasin er en vadefugl som ligner på enkeltbekkasin, men er litt større, har kortere nebb og hvite stjerthjørner. Den hekker i fjellet i Sør- og Midt-Norge og trekker helt til Afrika sør for Sahara for å overvintre. Hannende samles på leikplasser om natten, når de har ankommet hekkeområdene fra slutten av mai. Der har de en særegen spill. Bildet viser en dobbelbekkasin på en myr med mye vier. Her er den godt kamuflert og ikke lett å oppdage.
_SRE2595 / Tilia cordata / Lind
Grov, tidligere styvet/lauvet lind i gjengroende hagemark. Slike gamle grove trær er sjeldne og levested for en rekke krevende arter.
BB 05 0183 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk
Liten unge av buttsnutefrosk (Rana temporaria) stter på hattkanten av en sopp.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
476
477
478
479
480
481
482
483
484
485
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.