Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

BB 10 0346 / Larus argentatus / Gråmåke

Portrett av voksen gråmåke som har fått griset til fjærdrakten med oljeprodukter eller lignende. Det er risiko for at denne fuglen kan bli skadet eller fryse ihjel på grunn av at fjærdrakten ikke isolerer så godt som den ellers ville gjort.

KA_171014_45 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet er tatt på foringsplass.

BB_20160729_0109 / Alle alle / Alkekonge

Alkekonge er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger i arktis. Om vinteren er den vanlig forekommende langs norges kyst. Alkekonge er den mest tallrike fuglearten på Svalbard og en av de mest tallrike sjøfuglartene i verden. Bildet viser en flokk alkekonge ved hekkeplass.

BB_20180622_0443 / Motacilla flava / Gulerle

Gulerla har en form som er ganske lik linerle, men med en gul underside og en mer olivenfarget overside. Hunnen har mattere farger og ryggen er mer grå enn hos hannen. Arten er utbredt over det meste av den Europa og i Alaska. Den er en insekteter som lever i åpent landskap, helst ved våtmarker og gjerne i tilknytning til beiteområder. Gulerle er en utpreget langdistanse-trekkfugl som overvintrer i tropisk afrika, kommer til Norge i mai og forlater landet igjen i september. Bildet viser en gulerle hunnfugl som sitter i toppen av e bjørk, og som har fanget et insekt, en vevkjerring.

BB 11 0314 / Eremophila alpestris / Fjellerke

Fjellerke som synger i regnvær. Fjellerka har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen, som det her er bilde av, har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt freokommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag, når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.

BB 08 0054 / Natrix natrix / Buorm

Buorm (Natrix natrix) forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.

_7110439 / Goodyera repens / Knerot

Knerot er en orkide knyttet til barskog, til dels til bjørkeskog, og til gammelskog med langvarig, stabilt mosedekke. Her er den fotografert i rik sandfuruskog.

KA_130816_3065 / Balaenoptera musculus / Blåhval

Blåhvalene ble nesten utryddet som følge av kommersiell hvalfangst, og over 10 000 dyr ble tatt bare i det nordlige Atlanterhavet, og hundretusener i Sørishavet. Den ble fredet over hele verden i 1966. Blåhvalen er det største dyret som noen gang har levd på jorda og kan bli 24-28 meter lange på den nordlige halvkule. Lenger sør kan de bli opp til 30 meter. Den kan veie opp til 200 tonn. Den finnes i alle verdenshav, men er relativt sjelden i det nordlige Atlanterhavet, bortsett fra ved Azorene og Island. Ved Svalbard sees den en sjelden gang iblandt. De vandrer nordover om sommeren og sørover til mer tempererte områder om vinteren. Man regner med at det finnes rundt 6000 dyr totalt og at det er mellom 600 og 1500 i det nordlige Atlanterhavet. Krill er hovedbyttedyret til blåhvalene. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/blahval.html

BB_20160225_0210 / Psittacula krameri / Halsbåndparakitt

Internasjonal handel med ville dyr og planter truer mange arter (bl.a. papegøyer), kan medføre etablering av fremmede arter i norsk natur og er i mange tilfeller etisk problematisk. Her en halsbåndparakitt som klamrer seg til et bur. Arten var opprinnelig knyttet til løvskog I Afrika og Sør-Asia, men har vist en nesten enestående evne til å tilpasse seg ”kunstige” habitater andre steder i verden etter omfattende spredning. Mens man i Europa frykter at det store innslaget av rømte burfugler kan true arter som finnes naturlig, ser det ut til at den utstrakte fangsten har ført til nedgang i de naturlige populasjonene av halsbåndparakitter i Sør-Asia. Halsbåndparakitt regnes ikke som noe trussel nor norsk natur. Alle papegøyearter står oppført på CITES-listene, som regulerer internasjonal handel med ville dyr og planter, og krever CITES tillatelser ved eksport. Unntak fra denne regelen gjelder for undulat, rosenhodet dvergpapegøye, halsbåndparakitt og nymfeparakitt. Illustrasjonsfoto.

BB 11 0182 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapeligfugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser ett gråspurvpar.

BB 15 0146 / Bombus distinguendus / Kløverhumle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 15 0146 / Bombus distinguendus / Kløverhumle
Trifolium pratense / Rødkløver

Kløverhumle hann søker etter nektar på rødkløver. Kløverhumle er meget karakteristisk og vakker med sin blekbrune til gullaktige farge som brytes av et tydelig svart bånd mellom vingefestene og ytterligere fem svarte bånd på bakkroppen. Arten har gått sterkt tilbake i senere tid, og den kjennes i dag kun fra noen få lokaliteter på Østlandet og i Trøndelag. Den finnes nesten alltid i tilknytning til rike forekomster av rødkløver. Kilde: Artsdatabanken

KA_191129_53 / Mergus merganser / Laksand

Ådalselva naturreservat er vernet for å bevare et viktig og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. Området er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og trekkområder for våtmarksfugler.

BB 11 0313 / Mustela erminea / Røyskatt

Røyskatten er et lite rovpattedyr i mårfamilien, med lang slank kropp og lang hale. Sommerpelsen, som vises her, er lysebrun med lys underside mens vinterpelsen er hvit. Røyskatten kan forveksles med snømus, men snømusa er mindre og har en kortere hale som er hvit om vinteren. Røyskatten er med sin slanke kropp spesialist på å fange smågnagere, men den tar også andre smådyr, fugler, egg, og fisk. Røyskatten er utbedt over nordlige deler av Europa og Amerika. Bestandstørrelsen avhenger av tilgangen på smågnagere, og er på topp i muse- og lemenår.

KA_240324_7 / Tetrao urogallus / Storfugl

Siste halvedel av april og starten av mai er høytid for storfuglen. Da er det tid for tiurleik og hannen viser seg med sin flotteste prakt i håp om å tiltrekke seg flest mulig røy. Av og til dukker det opp spillgale tiurer. Hva som er årsaken til at enkelte tiur blir spillgale er vel ikke så lett å finne ut av, men denne hadde i alle fall ingen artsfrender å vise seg frem til. At hormonene da kan løpe litt løpsk er vel ikke rart, og da får alle bevegelige mål i hans territorium merke hans overmot.

KA_170423_279 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

DSC_7010 / Letharia vulpina / Ulvelav

Naturskog av furu med død ved. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved bla.a den gule ulvelav (Letharia vulpina) som ses på rota i forgrunnen.

BB 15 0671 / Riparia riparia / Sandsvale

Sandsvala kan du finne i store deler av Norge i lavlandet med unntak av kyststrøkene i Troms og Finnmark. Sandsvala er en kolonihekker og graver reirganger inn i elvebakker, sandtak og vegskjæringer. Her er den fotografert i en sanddyne. Bildet viser en sandsvalepar utenfor reirgangen.

KA_100412_1641 / Grus grus / Trane

Tranen er en stor fugl som trives best på store myrer i barskog og fjellskog. Det er en trekkfugl som kommer til Norge i april. Her er den fotografert i Sverige ved Hornborgasjøen hvor de samler seg på jordene for å spise.

_4235440 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

KA_130520_6633 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett

Steinskvetten trives best i åpent og steinete terreng i hele landet, men er mest vanlig i fjellet. Steinskvetten trekker til tropisk Afrika. Bildet viser en steinskvett hann på et skilt.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
389
390
391
392
393
394
395
396
397
398
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.