Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

_SRE8157 / Ulmus glabra / Alm

Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

SIR_5418 / Listera ovata / Stortveblad

Detalj av orkideen stortveblad på artsrik velhevdet slåtteeng. Arten er knyttet til gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

KA_150821_10 / Myotis daubentonii / Vannflaggermus

Vannflaggermus under typisk jakt etter insekter lavt over stille vannflater. Arten er lett å påvise under slike forhold. Denne flaggermusarten er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Trøndelag. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Vannflaggermus har korte ører og litt rosa nese. Ungene fødes og oppfostres i kolonier, helst i hule trær, under broer eller i bygninger.

BB 09 0067 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Voksen havørn i snøvær. Havørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.

KA_08_1_2345 / Letharia vulpina / Ulvelav

Ulvelav (Letharia vulpina) er en lavart som trives i kontinentale strøk og vokser på steder hvor det er god tilgang på død furuved. I tidligere tider ble laven brukt til å drepe ulv ved å forgifte åte med ulvelav. Her er den fotografert øverst i Raumavassdraget.

BB 14 0212 / Coenonympha hero / Heroringvinge <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 14 0212 / Coenonympha hero / Heroringvinge
Knautia arvensis / Rødknapp

Kartlegging av sommerfugler, med heroringvinge på rødknapp i forgrunnen. Heroringvinge forekommer helst på rik, fultig gressmark i østlige deler av Øst-Norge og indre Oslofjord. Arten er sterkt knyttet til kulturlandskapet og lever gjerne på slåttenger, enger i overgangen mellom våtmark og kulturlandskap og langs artsrike veikanter. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insektarter.

BB 15 0566 / Menyanthes trifoliata / Bukkeblad <br /> Pelophylax esculentus / Hybridfrosk

BB 15 0566 / Menyanthes trifoliata / Bukkeblad
Pelophylax esculentus / Hybridfrosk

Hybridfrosk er en stor og kraftig frosk som vanligvis har en utpreget grønn farge med mørke flekker og en grønn stripe langs midten av ryggen. Hybridfrosk er oppstått som en krysning mellom de to artene damfrosk og latterfrosk, og er vanskelig å skille fra disse. Hybridfrosk er utbredt over hele Mellom-Europa øst til Moskva og nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten ble i 2003 introdusert fra Polen til Finnøy i Rogaland, sammen med damfrosk.

BB_20210220_0039 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_150407_99 / Uria aalge / Lomvi

Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser en polarlomvi i flukt over hekkekolonien.

BB_20200720_0237_2 / Alces alces / Elg

Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen. Her stillisert portrett av en elg.

KA_141031_ferruginea_mm / Chaenotheca ferruginea / Rustflekknål

Rustflekknål er en forholdsvis vanlig knappenålslav som oftest vokser på barken til gran og furu, men kan også finnes på løvtrær.

BB 11 0425 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravand hann, som har rød knøl på nebbroten.

KA_100207_0410 / Capreolus capreolus / Rådyr <br /> Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_100207_0410 / Capreolus capreolus / Rådyr
Haliaeetus albicilla / Havørn

Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968. På bildet ser en hannen som sitter på åtselet og hunnen i bakgrunnen. Hunnen er en del større enn hannen.

BB_20160722_0340 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn i en steinur, som går en usikker fremtid i møte fordi den har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

SR0_2726 / Equus caballus / Hest

Hest beiter i hagemark med eik, en halvåpen kulturlandskapstype som tidligere var vanlig med som i dag er sjelden forekommende.

BB_20180712_0214 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

En nylig gjenåpnet bekk, med en blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på en sten. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.

BB 14 0239 / Picoides tridactylus / Tretåspett

Tretåspett er en hakkespett knyttet til eldre barskog med mye død ved, hvor den blant annet lever av barkebiller. Bildet viser en hannfugl, med gul isse, som lander på en død gran.

BB 10 0206 / Felis catus / Huskatt <br /> Sylvia atricapilla / Munk

BB 10 0206 / Felis catus / Huskatt
Sylvia atricapilla / Munk

Huskatten er et vakkert og elegant husdyr. Samtidig er det ett fremmed rovdyr som gjør betydelige innhugg i bestander av fugler og smågnagere. På den måten kan den ha en svært negativ innvirkning på norsk natur. Her en huskatt med en død munk (Sylvia atricapilla).

KA_130816_3404 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften. Her er det en hvilende tyvjo på et lite isflak utenfor Monacobreen på Svalbard.

BB 14 0273 / Vulpes vulpes / Rødrev

Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.