Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

BB 15 0419 / Picea abies / Gran <br /> Usnea longissima / Huldrestry

BB 15 0419 / Picea abies / Gran
Usnea longissima / Huldrestry

Skogvernforkjemper Gjermund Andersen ser opp på et tre som er dekt av den truede laven huldrestry innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som han kjempet for vern av i flere tiår. Området ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Huldrestry er knyttet til gamle og fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter, og har mange forekomster i Katnosa-Spålen. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

IMG_20201205_125503 / Quercus robur / Sommereik

I forbindelse med skogsdrift merkes skog og trær som ikke skal hogges eller der det skal tas andre spesielle miljøhensyn. Her merkes en stor somemreik som skal spares i forbindelse med hogst. Slike hensyn inngår som en viktig del av skogbrukets miljøstertifisering.

BB_20251101_0002 / Picea abies / Gran

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan granskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025. Slike hendelser har meget store økonomiske konsekvenser.

BB 15 0089 / Vaccinium myrtillus / Blåbær <br /> Vaccinium vitis-idaea / Tyttebær

BB 15 0089 / Vaccinium myrtillus / Blåbær
Vaccinium vitis-idaea / Tyttebær

For mange familier er bærplukking en viktig friluftsaktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på syltetøy, dessert og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet. Her utsnitt av en bøtte med blåbær, der det også har sneket seg med noe tyttebær.

BB 15 0125 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. Bildet viser en snøugle-hunn som speider etter smågnagere.

BB_20160620_0040 / Cirsium acaulon / Dvergtistel

Dvergtistel i blomst. Dvergtistel er en av våre sjeldneste plantearter, som bare finnes naturlig i kalkfuruskogsmiljøer på Ulvøya i indre Oslofjord. Her har den gått sterkt tilbake på grunn av utbygging, og vokser nå bare i små mengder i en hage. Som et forsøk på å redde planten er arten nylig introdusert til naboøya Padda. Dette bildet er tatt på Osloryggen i botanisk hage i Oslo, der de har plantet mange plantearter som lever på grunnlendt kalkmark i Oslofjorden.

BB 14 0207 / Phymatolithon lenormandii / Slettrugl

Særegen kyst med lite vegetasjon, svaberg og littoralbasseng med rødalgen slettrugl. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB_20160616_0011 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB_20160616_0011 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Trifolium pratense / Rødkløver

Naturlige blomsterenger er viktige miljøer for pollinerende insekter i bymiljøer. Bildet viser en eng dominert av prestekrage og rødkløver langs havnepromenaden i Oslo by. Oslo Rådhus i bakgrunnen.

BB_20240619_0002-2 / Knautia arvensis / Rødknapp

Landvik forskningstasjon med felt for utendørs produksjon og naturgras- og blomsterengfrø for revegetering i ulike regioner av landet. I bildet vises rader med blomstrende rødknapp.

BB 09 0294 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåke som skriker. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB_20241006_0067 / Picea abies / Gran

Unge granplanter produsert i planteskole, som er klare for utplanting på hogstflate. Tiltaket sikrer rask foryngelse av granskog.. Samtidig medfører ensidig planting av gran mindre varierte skogmiljøer sammelignet med skog der det har skjedd naturlig foryngelse

BB_20230818_0033 / Meripilus giganteus / Storkjuke

Storkjuke er en nasjonalt sjelden kjuke som lever på stubber og døde røtter av ulike løvtrær, og særlig på eik og bøk.

BB_20180324_0081 / Spongipellis spumea / Skumkjuke

Skumkjuke er en sørlig edelløvskogsart, som finnes i gammel, rik edelløvskog, parker, alléer etc. med gamle edelløvtrær. Parasitt og nedbryter på gamle og levende løvtrær, først og fremst alm og lønn, men også ask, sjeldnere andre løvtrær. Arten trues av ulike inngrep, almesyke, hjortegnag på alm og rydding/fjerning av gamle trær i kulturlandskap, parker, alléer etc.

BB 14 0198 / Calluna vulgaris / Røsslyng

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser skjærgård med en mosaikk av kystlynghei, strandberg, poll og bukter på Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB_20160319_0189 / Corylus avellana / Hassel

Hannrakler av hassel tidlig om våren. Mange er allergiske mot pollen fra hassel.

BB_20200801_0519 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

Gul hornvalmue er en to til flerårig urt med gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus noen få steder langs kysten i Sørøst-Norge. Gul hornvalmue er forsvunnet fra mange av sine tidligere kjente forekomster og er totalfredet i Norge. Bildet viser gul horvalmue på rullesteinstrand.

BB_20250604_0015 / Lupinus polyphyllus / Hagelupin

I henhold til forskrift om fremmede organsimer er det forbudt å innføre, sette ut og omsette planter som står i vedlegg I forskriften. Dette gjelder bla. hagelupin, som er vurdert å utgjøre svært høy økologisk risiko for norsk natur. Likevel er det noen som bryter med dette regelverket og selger slike arter, som her salg av hagelupin i et planteutsalg på Nesodden.

BB_20190720_0228 / Inula salicina / Krattalant

Åpen grunnlendt kalkmark med store mengder krattlant. Dette er ofte svært artsrike miljøer med forekomst av truede arter.

BB_20251005_0134 / Pinus sylvestris / Furu

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025, med risiko for skade på bygninger. Slike hendelser har meget store økonomiske konsekvenser.

BB_20170822_0223 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

Nærbilde av tårekjukas fruktlegeme, som skiller ut dråper når den vokser. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
784
785
786
787
788
789
790
791
792
793
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.