Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

bb239 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk

Fanging av buttsnutet frosk (Rana temporaria).

BB 13 0541 / Coronella austriaca / Slettsnok

Overkjørt snettsnok. Tafikkdød er en alvorlig trussel mot mange amfibier og reptiler. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

KA_180305_105 / Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Bildet viser en svalbardrype som leter etter mat i den skrinne vegetasjonen på Svalbard. Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

SR0_0990 / Ovis aries / Sau

Sauesanking med gjeterhund i september, på Hardangervidda

bb356 / Schedonorus giganteus / Kjempesvingel

Kjempesvingel (Festuca gigantea) er et stort og uvanlig gress som vokser i frodige edelløskoger.

KA_110625_4323 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. På strendene kan den legge igjen store mengder møkk og er ikke alltid like populær.

bb515 / Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb

Rimete blader av skogstorkebb den første frostdagen om høsen.

P7312201 / Bombus pascuorum / åkerhumle

En Åkerhumle på rødknapp i artsrik slåtteng. Humler er viktige pollinatorer.

KA_05_1_4918 / Hydnellum peckii / Skarp rustbrunpigg

Skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) er i fuktig vær "pyntet" med fine, røde væskedråper. Arten vokser om høsten i moserike granskoger og på furumoer i hele landet. Arten er mindre vanlig.

KA_130204_0544 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser det doble pustehullet til knølhvalen.

bb740 / Pagophila eburnea / Ismåke

Ismåke er en opportunistisk fugl som livnærer seg av mindre fisk, større dyreplankton og åtsler. Den er sterkt knyttet til drivisen. Arten kan derfor være sårbar for klimaendringer: Som åtselseter er den også utsatt for akkumulasjon av høye nivåer av miljøgifter. Her spiser den på kjøttrester.

BB 15 0594 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

_SRE8914 / Tragosoma depsarium

Gnagehull etter billen Tragosoma depsarium. Arten utvikler seg i gamle, middels nedbrutte liggende stammer av furu som ligger soleksponert. Arten er funnet flere steder på Sørøstlandet i nyere tid, men habitatet er i tilbakegang. Hullet har en rufsete kant og er på størrelse med tuppen av en lillefinger.

KA_100613_3828 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord.

KA_110923_3749 / Cortinarius flavovirens / Gulgrønn melslørsopp

Gulgrønn melsørsopp er en sjelden slørsopp som danner mykorrhiza med lind og hassel i kalklindeskog, men kan også finnes i rike hasselkratt i kulturlandskapet. Her er den fotografert i en kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.

BB 05 0203 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk

Overkjørsler kan være en vesentlig dødsårsak for frosk der de må passere veier på sin vandring til eller fra yngeldam. Her en påkjørt buttsnutefrosk (Rana temporaria).

KA_111104_4268 / Picea sitchensis / Sitkagran

Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Her er treet fotografert på Vågsøy, ytterst i Nordfjord.

bb020 / Pinus sylvestris / Furu

Brent høystubbe av furu i røsslyngfuruskog.

BB 05 0379 / Lanius collurio / Tornskate

Voksen tornskate som sitter i en rosebusk. Tornskata hekker gjerne i åpent kulturlandskap eller på hogstflater med spredte busker og trær.

KA_100401_1007 / Sciurus vulgaris / Ekorn

Ekorn er vanlig i barskog i hele landet, men trives også i løvskog. Ekornet lever av nøtter, røtter, frø og knopper, men kan også ta egg og fugleunger. Gran- og furukongler er spesielt viktige siden de ofte finnes i store mengder nesten hele året. Ved overskudd av mat samler den gjerne et lager. Ekornet finnes i hele Europa og Nord-Asia opp til tundraen og sydgrense ved Middelhavet/Kaukasus.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
689
690
691
692
693
694
695
696
697
698
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.