Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 16345
BB_20240811_0021 / Picea glauca / Hvitgran
Kvitgran er stedegen i Alaska, Canada og nordlege delar av USA. Den er trolig ett av de mest hardføre og nøysame bartrærne på jorda. Kvitgran ble innført til Norge som skogstre og prydtre, og til leplantinger. Den er plantet i avgrenset omfang i Norge. Arten frøsprer seg, av og til over lage distanser og er funnet spreidt i heile landet nord til Nordland. Kvitgran krysser seg med sitkagran. Denne hybriden blir kalt lutzgran (Picea ×lutzii) og er fullt frøfertil. Kilte: Artsdatabanken
KA_090804_2079 / Pseudorchis straminea / Fjellhvitkurle
Fjellhvitkurle er knyttet til kalkrike områder i fjellet og kan ofte treffes på i reinroseheier. Den opptrer fra Bygland og Åmli i sør til Nordkapp i nord. Blomsten har en karakteristisk lukt av vanilje.
Sir0073-2 / Lagopus lagopus / Lirype
Bjørkeskudd som titter opp av snøen er ettertraktet mat for liryper på vinerbeite. Om viteren samler gjerne rypene seg i skoggrensa for å beite.
_6090703 / Gyalidea asteriscus
Stjernelav, Gyalidea asteriscus, er utbredt i de tørreste regionene i Europa og Nord-Amerika. I Europa finnes stjernelav i tørre, kalkrike områder i Norge, Alpene og i steppeområder i Øst-Europa. Den er sjelden i hele sitt utbredelsesområde.
BB 07 0064 / Emberiza calandra / Kornspurv
Syngende kornspurv. Kornspurv har tidligere hekket fåtallig på Jæren og Lista, men regnes nå som utryddet fra Norge. Her er en fugl fotografert i Danmark, der arten også har gått sterkt tilbake. Årsakene til tilbakegangen regnes å være intensiveringen av jordbruket.
KA_100604_3659 / Neottia nidus-avis / Fuglereir
Fuglereir er en orkide uten klorofyll som vokser saprofyttisk på kalkrik jord i skog. Den skaffer næring fra mycorrhizasopp. Navnet har den fått fra rotstengelen og røttene som ligner et fuglereir.
KA_220608_63 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand
Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no
P7023733 / Gymnadenia conopsea / Brudespore
Baserik slåtteng med orideen brudespore. Her fra utvalgt kulturlandskap Svartdal og Hjartdal.
KA_140907_60 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.
KA_100814_6560 / Picea abies / Gran
Skogen rundt Minneskleiv er svært gammel og Norges eldste og levende grantre er funnet i nettopp dette området. Grantreet som blir kalt "Minneskleiva" ble i 2003 målt til å være 479 år gammelt. Sør for Gamlevolltjønnan er det i tillegg registrert to graner på 456 år og 407 år (2003). Dette er henholdsvis 7. og 15. eldste registrerte. Over i Sigdal står det en stubbe som har 507 årringer, men dette treet ble hogd vinteren 1997-1998.
KA_hybrida_over / Cicindela hybrida
Billen og sandjegeren Cicindela hybrida er i Norge knyttet til sandtak og elvebredder langs Drammenselva og Numedalslågen. Dette eksemplaret er fotografert fra samlingen til Arne Laugsand. Kilde: www.artsdatabanken.no
BB 13 0154 / Vulpes lagopus / Fjellrev
Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en ung "blårev".
KA_100607_3722 / Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke
Skogsinteriør med høgstubbe og liggende død ved. Rødrandkjuke som du kan se på bildet er en av våre vanligste kjukearter og vokser på stubber og stokker av bartrær og løvtrær.
BB 14 0231 / Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnok som betraktes av en turgåer. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.
SIG_2652 / Cortinarius praestans / Kjempeslørsopp
Kjempeslørsopp danner mykorrhiza særlig med hassel og lind, trolig også eik, i rik rasmarkslind-hasselskog, kalklindeskog og kalkhasselskog.
_SRE7175 / Squamarina cartilaginea
Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet.
BB_20260604_0023 / Dryopteris filix-mas / Ormetelg
Erinaceus europaeus / Piggsvin
Piggsvin på næringsøk på en plen i skumringen. Piggsvin er en nattaktiv insekteter, som også livnærer seg av meitemark, snegler, egg og fugleunger, mus, frosk og slanger. Når de må forsvare seg, trekker de sammen slik at det tette laget med pigger på ryggen reiser seg. De går i dvale om vinteren.
KA_100411_1584 / Vanellus vanellus / Vipe
Vipe er forsatt en av våre vanligste vadefugler, men har fått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket. Vipa skremmer opp smådyr fra mudderet ved å vibrere med foten i mudderet.
KA_090910_oelandica_male_dorsal / Dioctria oelandica / Svartvinget engrovflue
Rovfluer er en stor gruppe fluer hvor både voksne og larver er rovdyr som fanger andre insekter, ofte større enn dem selv. Som voksne sitter ange arter og venter på bestemte utsiktsplasser og er på jakt etter forbipassernende insekter som de kan fange og spise. Bildet viser en hann av svartvinget engrovflue.
KA_110821_4155 / Charadrius morinellus / Boltit
Boltit er en trekkfugl som vi kan finne i høyfjellet i Norge. Best liker boltiten fjellplatå med kort vegetasjon. Boltiten har omvendt kjønnsorden hvor det er hunnen som har de flotteste fargene og hannen tar det meste av ungepasset. Den kan være svært tillitsfull på hekkeplassene. DEn vil trolig få begrenset sitt utbredelsesområde etter hvert som klimaendringene gjør seg gjeldende.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
616
617
618
619
620
621
622
623
624
625
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.