Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 16345
KA_100515_2890 / Fulmarus glacialis / Havhest
Havhest i flukt. Arten hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene.
BB_20180622_0289_ / Circus cyaneus / Myrhauk
Myrrhauk er en slank og elegant kjerrhauk, slankere enn den nær beslektede sivhauken. Hannen er lys, med svarte vingespisser, mens hunnen er brunspraglet. Begge kjønn har hvit overgump. I Norge hekker myrhauk spredt og fåtallig i vierbevokste myr- og heiområder i fjellet i Sør-Norge, samt noen få par nordover til Finnmark. Myrhauken er en smågnagerspesialist, som først og fremst hekker i gode smågnagerår. Arten trekker sørover om høsten og overvintrer normalt på kontinentet, og mer sjelden lengst sør i landet. Bildet viser en myrhauk hann.
bb196 / Amylocystis lapponica / Lappkjuke
Lappkjuke er en sjelden kjuke som vokser på grove, delvis barkløse granlæger i produktiv urskogsnær granskog med store mengder død ved.
KA_200925_36 / Ovibos moschatus / Moskusfe
Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.
KA_170908_6 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.
KA_160816_466 / Haliaeetus albicilla / Havørn
En havørn sittende på et navigasjonsmerke. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
BB_20191103_0348 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av svensk asal.
SIR_5777 / Viscaria vulgaris / Engtjæreblom
Engtjæreblom på grunne tørrenger i artsrik storfebeitet naturbeitemark. Slike oaser i det moderne kulturlandskapet er sjeldent i dag og viktig for overlevelsen av flere truede kulturmarksarter av karplanter, sopp og insekter.
DSC_0628 / Ovis aries / Sau
Sauer og lam på innmarksbeite i ravinelandskap.
SIG_8860 / Primula veris / Marianøkleblom
Urterike kalktørrenger med lang kontinuitet med vårbrenning for å bedre beite. Brann som skjøtsel er gunstig for flere krevende arter, men er i dag lite brukt. Tepper med marianøkleblom preger enga tidlig i sesongen.
BB 09 0106 / Anas clypeata / Skjeand
Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her ett par som søker etter smådyr og planter med sine karakterisktiske brede nebb.
KA_230929_43 / Perisoreus infaustus / Lavskrike
Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.
BB 10 0507 / Anas acuta / Stjertand
Cygnus cygnus / Sangsvane
Stjertanda er en forholdsvis sjelden hekkefugl i Norge. Den foretrekker grunne og næringsrike vann med rik strandvegetasjon, samt sakteflytende elver og myrdammer. Stjertanda er en trekkfugl. Bildet viser et sjertand par, med en sangsvane i bakgrunnen.
KA_100424_1148 / Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen.
KA_130819_4359 / Vulpes lagopus / Fjellrev
Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige.
_8230464 / Toninia physaroides
Blærekalklav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. I Norge er blærekalklav svært sjelden. Arten vokser på jord og i sprekker i skiferknauser, og anses å være negativt påvirket av gjengroing og stedvis av tråkk forårsaket av for sterkt beite.
bb298 / Lobaria pulmonaria / Lungenever
Lungenever (Lobaria pulmonaria) trives best på løvtrær i skyggefulle og fuktige miljøer, som langs elvekløfter.
KA_160816_510 / Ardea cinerea / Gråhegre
Gråhegre er en stor hegrefugl med lang hals, lange ben, og langt dolkeformet nebb. Det er eneste norske hegrefugl. Bildet viser en gråhegre i flukt.
_SRE7792 / Fuscopannaria mediterranea / Olivenlav
Olivenlav vokser i et bredt belte langs kysten til Troms, både i eldre og kulturpåvirkete lauvskoger, eldre lauvrike barskoger og i bekkekløfter og kulturlandskap. Den er knyttet til eldre lauvtrær eller mosekledde bergvegger.
SIR_3219 / Gyalecta friesii / Huldrelav
Huldrelav vokser under røttene på gamle grantrær i gammel fuktig granskog. Arten er mest vanlig i Midt-Norges fuktige kystskoger.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
517
518
519
520
521
522
523
524
525
526
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.