Død brunrotte i urbant miljø. Brunrotte er en gråbrun og stor smågnager med en kroppslengde på ca. 25 cm og en halelengde på ca. 20 cm. Arten stammer opprinnelig fra tempererte deler av Asia, men har spredt seg med menneskene og er i dag utbredt over nesten hele verden. Brunrotte trives i kjellere, i kloaken, på søpplefylllinger og andre steder der det kastes mat. Den regnes som et alvorlig skadedyr, som spiser mye lagret mat, skader bygninger, møbler, elektriske anlegg, rørledninger mm. og potensielt sprer sykdommer.

Hestebeite med oppstikkende noe gjødselspåvirkede kalkberg.

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser to bukker som måler krefter.

Havhest hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene.

Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser en liten flokk flygende forbi Diabasodden.

Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser tømmerkjøring i Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.

Bildet viser isbjørn som kommer opp av vannet. Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som spiser på et rester etter et hvalkadaver. Den har en klave som inneholder GPS-sender, som gjør at forskere kan følge isbjørnens bevegelser. Dette kan bl.a. gi verdifull informasjon i forhold til isbjørnens tilpasning til klimaendringer. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

Vendehals (Jynx torquilla) er en mindre vanlig hakkespett som hekker i trehull i variert kulturlandskapet og åpent myrlandskap.

Lappspova hekker på myrer i Norge i Øst-Finnmark, men er en hyppig gjest langs kysten vår unnder trekket. I 2007 ble overvintrende lappspover fra New Zealand målt til det lengste trekket uten stopp. De gjennomførte en reise på ni dager og 11026 kilometer fra New Zealand til Gulehavet i Kina. Kilde: https://www.biologiportalen.net/pages/fugler.php?artikkel=38

Araneus quadratus er en nær slekning av den mer kjente korsedderkoppen, i gruppen hjulspinnere. Araneus quadratus er en ganske stor og kraftig bygd edderkopp. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, med fire karakteristiske lyse flekker som danner en likesidig firkant/kvadrat. Arten finnes særlig på heier, sivbevokste områder og buskmark, og er utbredt over store deler av Norge. Bildet viser en hunn på blomster av åkertistel.

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en liten flokk i fjelllandskapet.

Beitende villrein i snøstorm på Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen. Klimaforandringer kan gi mer snø og mer uvær som gjør vinterbeitet vanskeligere for dyra.

Forskningsfangst er et viktig som grunnlag for å beregne våre fiskebestander og gi anbefalinger om fiskekvote. Her er det bl.a. fanget mange gråsteinbit i trålen.

Sandsvala kan du finne i store deler av Norge i lavlandet med unntak av kyststrøkene i Troms og Finnmark. Sandsvala er en kolonihekker og graver reirganger inn i elvebakker, sandtak og vegskjæringer. Her er den fotografert i et sandtak.

Bildet viser skjærpiplerke på et sauegjerde. Skjærpiplerke er en vanlig hekkefugl langs hele Norges kyst. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete. Skjærpiplerke kan skilles fra andre piplerker ved å ha noe mørkere fjærdrakt, lengre nebb og mørke bein. Den overvintrer langs Vest-Europas kyster, delvis i Norge.

Hvitkinngåsa hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Her er den fotografert i hekkeområder i Adventdalen på Svalbard.

Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser beitende hvitkinngjess i hekkeområde på Svalbard.

Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige.

Hvilende fjellrev. Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige.

Voksen lerkefalk i karakteristisk fluktsiluett, med svart mustasje og rød undergump. Lerkefalk er en uvanlig hekkefugl i Norge. Den hekker helst i jordbruksområder med innslag av sjøer og barskog. Lerkefalk livnærer seg av småfugl og store insekter (bl.a. øyenstikkere).