Bildet viser to hunnfargete bergender (hunn eller ungfugl). Berganda er en fåtallig hekkefugl i Norge. Den forekommer hovedsakelig ved grunne og næringsrike fjellvann. Hannene har grønnsvart hode, hvite flanker, gråvatret rygg og ellers svart kropp. Hunnene er brunlige. Mange overvintrer langs kysten av Norge. Berganda dykker etter føde, som gjerne er skjell eller snegler. Kilde: Artsdatabanken

Ådalselva naturreservat er vernet for å bevare et viktig og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. Området er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og trekkområder for våtmarksfugler.

Bildet viser knoppsvane og sangsvane sammen. Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Sangsvane hekket tidligere spredt i vegetasjonsrike tjern og innsjøer, ofte i de mest utilgjengelige myrområdene i nordlige deler av Norge. I de senere år har arten imidlertid ekspandert sørover. Fugler som hekker i Norge overvintrer trolig hovedsakelig langs norskekysten, men vinterbestanden er mye større enn hekkebestanden og det antas derfor at også svenske, finske og muligens russiske sangsvaner overvintrer i Norge. Arten er avhengig av åpent vann og forflytter seg om høsten og vinteren etter isforholdene. Kilde: Artsdatabanken

Krikkanda er den minste av gressendene våre. Hunnen er jevnt brunfarget hele året, mens hannen er ganske fargerik i praktdrakt - rødt og grønt hode og grå kropp. Den trives best i grunne og næringsrike innsjøer, men kan også treffes høyt opp på fjellet. Krikkanda er en trekkfugl, som unntaksvis overvintrer. Bildet viser et krikkand hann som søker etter næring i iskanten.

Sangsvaner som raster på et midlertidig oversvømmet jorde under trekket. Det er viktig for mange våtmarsksfugler at man ikke drenerer slike jorder og på den måten hindrer slike oversømmelser.

Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her en hann. Merk det karakteristiske brede nebbet, de rødbrune kroppsidene og det grønne hodet.

Massebestand av vasspest i den næringsrike fuglesjøen Østensjøvannet i Oslo. Vasspest er en nordamerikansk vannplante som har spredd seg ukontrollert i Europa og forårsaket stor skade på det naturlige biologiske mangfoldet. I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Her har den med ujevne mellomrom dannet massebestander. Siden har arten spredd seg til mange andre næringsrike vann på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Som bildet viser beites vasspest av grågås, og kan sannsynlivis også spres med vannfugl.

Bildet viser portrett av knoppsvane. Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Arten lever mest av alger og vannplanter som beites ned til en meters dyp. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Kilde: Artsdatabanken

Hvitkinngås hekker ganske vanlig langs Svalbards kyster. Her en fugl i flukt i det mektige fjordlandskapet.

Hettemåker og kvinender (Bucephala clangula) samles i åpne råker når isen går om våren.

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravand hunn på en mudderstrand.

Kanadagås er verden største gås, med en vekt på 5–7 kilo. Den er gråbrun med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Kanadagjess hører opprinnelig hjemme i nordre del av Nord-Amerika. Den er innført til Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Den er nå utbredt over store deler av Norge, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.

Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her en hann. Merk det karakteristiske brede nebbet, de rødbrune kroppsidene og det grønne hodet.

Taffelanda er knyttet til næringsrike innsjøer i kulturlandskapet. Den kom som hekkefugl i Norge på 1970-tallet i forbindelse med en sterk bestandsøkning i Sverige. Nå er det sjeldent at taffelanda hekker hos oss, men den kan treffes i ganske store antall under trekket og på vinteren.

Hettemåker (Larus ridibundus) og samles i åpne råker når isen går om våren. Her en hettemåke som bader.

Praktærfuglen er en arktisk dykkand i nær slekt med ærfugl. Hunnfuglen er svært lik ærfuglhunnen, mens hanner i praktdrakt har umiskjennelig orrangegul nebbknøl, lillarødt nebb og blålig isse og nakke. Praktærfugl hekker i de høyarktiske delene av Nord-Amerika og Russland, samt mer fåtallig på Grønland og Svalbard. Den er bare funnet hekkende ytterst få ganger i fastlands-Norge, men er relativt vanlig i Nord-Norge om vinteren. Bildet viser praktærfugl hann i praktdrakt.

Kanadagås er verden største gås, med en vekt på 5–7 kilo. Den er gråbrun med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Kanadagjess hører opprinnelig hjemme i nordre del av Nord-Amerika. Den er innført til Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Den er nå utbredt over store deler av Norge, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.

Bildet viser hunnfarget toppand og bergand (hunn eller ungfugl), som er to nært beslektede arter med svært likt utseende. Merk at toppanda er mindre, mørkere, har noe spinklere nebb, mer kantet hodeform og antydning til topp. I Norge hekker toppanda spredt over hele landet. Arten foretrekker næringsrike innsjøer og dammer. Hannen har en fjærdrakt dominert av svart og hvitt, og med en markant topp på hodet. Hunnene er brunlige. De fleste toppender som hekker i Norge overvintrer i Storbritannia og Nederland, men en del tilbringer vinteren i Norge. Toppanda dykker etter føde, som gjerne er skjell, snegler, krepsdyr og insekter. Berganda er en fåtallig hekkefugl i Norge. Den forekommer hovedsakelig ved grunne og næringsrike fjellvann. Hannene har grønnsvart hode, hvite flanker, gråvatret rygg og ellers svart kropp. Hunnene er brunlige. Mange overvintrer langs kysten av Norge. Berganda dykker etter føde, som gjerne er skjell eller snegler. Kilde: Artsdatabanken

Store mengder med gjess under trekket samt et Norwegian fly. Heldigvis er det ikke ofte at kollisjoner skaper store skader. I 2017 ble det rapportert inn 750 kollisjoner mellom fly og fugl under flyvninger til og fra norske flyplasser.

Beitende kortnebbgås på Svalbard. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.