Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Torsken er den økonomisk viktigste fisken i torskefamilien, med et omfattende fiske. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'.

Bildet viser en torsk (foran) og hyse (bak), tor fiskearter i torskefamilien. Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'. Hyse, som også kalles kolje, kan bli 110 cm lang og opp til 20 kg. Den har et tydelig overbitt, liten skjeggtråd og har tydelig sidelinje. Den kan lett skilles fra andre arter på den svarte flekken under første ryggfinne. Hysa finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, med en av sine viktigste gyteområder utenfor kysten av midt-Norge. Hysa er en bunnfisk. Både torsk og hyse er økonomisk viktige fiskeslag, med et omfattende fiske.

Silda er en feitfisk som blir opptil 40 cm lang, har en tett kropp som er sammentrykket fra sidene, har store blanke skjell og stor kløftet halefinne. Den er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton og små krepsdyr. Silda gyter langs kysten i februar–mars. Etter klekkingen driver larvene med kyststrømmen. Sild forekommer i mange ulike bestander. Arten er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder. Den er også en viktig næringsfisk for mange sjøfugl- og sjøpattedyrarter. Sildebestandene har variert mye i mengde de siste tiårene, bl.a. som følge av overfiske. Dette har hatt innvirkning på sjøfuglbestandene.

Lyr, med sei i bakgrunnen. Lyren er en torskefisk som kan bli inntil 130 cm lang og 10 kg. Den mangler skjeggtråd og er underbitt. Sidelinjen er ganske mørk og tydelig. Den buer markant nedover under første ryggfinne, i motsetning til sei sei som har en rett og lys sidelinje. Lyren er utbredt nordøst i Atlanterhavet og finnes langs hele norskekysten. Den liker seg best over hard bunn gjerne i nærheten av land.

Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Torsken er den økonomisk viktigste fisken i torskefamilien, med et omfattende fiske. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'.

Rognkjeksen har en kort, tykk kropp med en sugeskive under buken. Kroppen er dekket av flere lengderekker med beinknuter i huden. Hannen (rognkallen) er blågrå på ryggen med lysere buk som blir sterkt rødoransje i gytetiden. Hunnen, som er avbildet her, er gråbrun på ryggen med lysere, blågrønne sider og buk. Hunnene (opptil 60 cm, 10 kg) blir mye større enn hannene. Rognkjeksen lever frittsvømmende i havet store deler av livet. Hunnen legger eggene sine i en klump blant stein eller i en sprekk, som hannen holder vakt over inntil eggene klekker. Rognkjeksen er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren og er vanlig langs hele norskekysten. Rognkjeksen fiskes i Norge først og fremst på grunn av rognen, som går til kaviarproduksjon.

Hyse, som også kalles kolje, kan bli 110 cm lang og opp til 20 kg. Den har et tydelig overbitt, liten skjeggtråd og har tydelig sidelinje. Den kan lett skilles fra andre arter på den svarte flekken under første ryggfinne. Hysa finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, med en av sine viktigste gyteområder utenfor kysten av midt-Norge. Hysa er en bunnfisk.

Lange har en langstrakt kropp (derav navnet) som er litt sammentrykt fra sidene. Den blir opptil 2 m lang og veie opptil 40 kg, men vanligvis ikke lenger enn 1 meter. Skjeggtråden er tydelig og lang. Størrelsen på øyet kan brukes til å skille den fra blålange som har betydelig større øyediameter. Langen har i motsetning til de fleste andre torskefisker bare to ryggfinner og en gattfinne. Fargen er gråbrun med hvit buk. Lange finnes over store deler av i Nord-Atlanteren, men med størst utbredelse i kystnære deler av Europa. I Norge er langen vanlig langs hele kysten. Den foretrekker hardbunn eller sandunn, ofte på store dyp. Lange er en god matfisk.

Pigghå er en av våre vanligste haifisker, med en verdensomspennende utbredelse. Arten opptrer ofte i store stimer. Den har en svakt giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene. Fisken blir rundt 1 meter lang, der hunnen er størst. Pigghå vokser seint og blir først kjønnsmoden når den er 9-14 år gammel. Det er et omfattende fiske etter pigghå som har redusert bestandene. Bildet viser pigghå sammen med en sildestim.

Pigghå er en av våre vanligste haifisker, med en verdensomspennende utbredelse. Arten opptrer ofte i store stimer. Den har en svakt giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene. Fisken blir rundt 1 meter lang, der hunnen er størst. Pigghå vokser seint og blir først kjønnsmoden når den er 9-14 år gammel. Det er et omfattende fiske etter pigghå som har redusert bestandene. Bildet viser pigghå sammen med en sildestim.

Sei er en toskefisk som kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd. Seien er en polulær sportsfisk og en viktig matfisk.

Silda er en feitfisk som blir opptil 40 cm lang, har en tett kropp som er sammentrykket fra sidene, har store blanke skjell og stor kløftet halefinne. Den er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton og små krepsdyr. Silda gyter langs kysten i februar–mars. Etter klekkingen driver larvene med kyststrømmen. Sild forekommer i mange ulike bestander. Arten er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder. Den er også en viktig næringsfisk for mange sjøfugl- og sjøpattedyrarter. Sildebestandene har variert mye i mengde de siste tiårene, bl.a. som følge av overfiske. Dette har hatt innvirkning på sjøfuglbestandene.

Pigghå er en av våre vanligste haifisker, med en verdensomspennende utbredelse. Arten opptrer ofte i store stimer. Den har en svakt giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene. Fisken blir rundt 1 meter lang, der hunnen er størst. Pigghå vokser seint og blir først kjønnsmoden når den er 9-14 år gammel. Det er et omfattende fiske etter pigghå som har redusert bestandene. Bildet viser pigghå sammen med en sildestim.

Atlanterhavsakvariet er pedagogisk tilrettelagt.

Vanlig uer kjennetegnes ved rød kroppsfarge og piggete skjell. Den blir opptil 1 meter lang og blir kjønnsmoden når den er 11-12 år gammel. Ueren er en dypvannfrisk, som trives på dybder på 100-500 meter. Fisken er utbredt langs norskekysten og nord til Svalbard. Uer gyter levende larver.

Småflekket rødhai blir opptil en meter lang og har er en slank kropp dekket med små mørke flekker. Småflekket rødhai lever bl.a. av bløtdyr og virvelløse dyr, små krepsdyr, småfisk og andre smådyr. Haien brukes til mat og fremstilling av olje og fiskemel, men har ingen økonomisk betydning i Norge. Arten finnes i Øst-Atlanteren fra Senegal til Norge (Nordland).

Piggskate er en buttsnutet skate med tallrike pigger på kroppsskiven og tre piggrekker på halen. Hannene blir 90 cm og hunnene 120 cm lange. Store fisker kan avgi elektrisk støt. Denne bruksfisken lever på bløtbunn mellom 20 og 300 m dyp i Svartehavet, Middelhavet og Øst-Atlanteren nord til Island. Arten er vanlig i Nordsjøen og langs store deler av Norskekysten. Det foregår et betydelig fiske av piggskate.

Rødgjellet solabbor er nylig innført i Norge og de første observasjoner ble gjort i 2004/2005. Fisken ble først oppdaget i Einedammen i Asker, der det er mest sannsynelig at den har kommet pga utslipp fra akvarie. Senere har arten blitt spedd til flere dammer og vann i Askerområdet. Den trives best i små varme dammer. Hannen vokter reviret og ynglene og er meget aggressiv mot inntrengere i denne perioden. Spiser det meste den kommer over. Fisk er ofte et stort problem for både insekter og amfibier da de fort blir spist av fisk. Utsetting av fisk i nye dammer er derfor problematisk. Kilde: http://fiskipedia.no/Arter/rodgjellet_solabbor.html