Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1574

_5140295 / Trichostomum crispulum / Kalksvamose

Kalksvamose Trichostomum crispulum har spredte forekomster i store deler av landet, men er stort sett begrenset til områder med rik berggrunn. Forekomstene i lavlandet er ofte knyttet til åpen kalkmark, eller kalkberg/-blokker, mens den i fjellet vokser i kalkrik fjellhei. Den er bare påvist i åpne og solrike miljøer.

KA_110612_2964 / Sturnus vulgaris / Stær

Stær er en typisk jordbrukslandskapsfugl, men lever også i tilknytning til tettsteder og byer der den bl.a. leter etter meitemark og andre smådyr på plener. Fuglene trekker sydover i september og oktober og kommer tilbake i mars og april. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet.

KA_100424_1128 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen.

BB_20201011_0014 / Auricularia mesenterica / Skrukkeøre

BB 05 0366 / Filipendula vulgaris / Knollmjødurt <br /> Phleum phleoides / Smaltimotei

BB 05 0366 / Filipendula vulgaris / Knollmjødurt
Phleum phleoides / Smaltimotei

Smaltimotei og knollmjødurt i blomst.

KA_140716_135 / Campanula barbata / Skjeggklokke

Skjeggklokke på en artsrik slåttemark. Dett er en sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.

P2101198 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrype i snøen en kald og blå vinterdag.

bb353 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko (Cypripedium calceolus) som er i ferd med å blomstre. Dette er en orkide som fortrinnsvis vokser i kalkrike, skyggefulle skoger.

BB_20200229_0174 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt. I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

bb350 / Cypripedium calceolus / Marisko <br /> Picea abies / Gran

bb350 / Cypripedium calceolus / Marisko
Picea abies / Gran

Marisko (Cypripedium calceolus) som er i ferd med å blomstre. Dette er en orkide som fortrinnsvis vokser i kalkrike, skyggefulle skoger.

KA_160604_48 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

BB_20200229_0105 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Sir0073-2 / Lagopus lagopus / Lirype

Bjørkeskudd som titter opp av snøen er ettertraktet mat for liryper på vinerbeite. Om viteren samler gjerne rypene seg i skoggrensa for å beite.

_SRE1681 / Hericium coralloides / Korallpiggsopp

Korallpiggsopp (Hericium coralloides) er en sopp knyttet til eldre løvsuksesjoner med mye død ved. Den er ofte å finne på død osp.

BB 07 0067 / Picea abies / Gran <br /> Streptopelia decaocto / Tyrkerdue

BB 07 0067 / Picea abies / Gran
Streptopelia decaocto / Tyrkerdue

Tyrkerdue (Streptopelia decaocto) bygger reiret helst i tette bartrær, f.eks. gran. Den hekker i byer og tettesteder, eller ved gårder. Arten har gått tilbake i Skandinavia de siste 10-20 årene.

_B100913 / Letharia vulpina / Ulvelav

Ulvelav er stekt gul art som vokser på gammel furugadd, såkallte kelotrær og greiner på eldgammel krokfuru i høyereliggende, kontinental furuskog. Bildet viser en sjelden rik forekomst.

KA_130819_4092 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften.