Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1574

KA_110423_2191 / Pulsatilla pratensis / Kubjelle

Kubjelle er en sjelden karplante som vokser på grunnlendt kalkmark, slåtteenger og sanddyner. Bildet er fra Sandø hvor det er en masseforekomst av den.

KA_100613_3788 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord.

SR0_3543 / Silene nutans / Nikkesmelle

Nikkemelle på åpen kalkmark langs kalkskrenter mot Mjøsa.

BB_20160613_0193 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnok og biolog som kartlegger reptiler. Ung slettsnok. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

BB_20240703_0069 / Filago arvensis / Ullurt

Ullurt er en ettårig plante med karakteristiske hvitlodne stengler, blad og kurver i knippe. Den er vidt utbredt i Europa og Vest-Asia. Arten er knyttet til solvarme, tørre, tradisjonelt beitete grasbakker med glissent feltsjikt og hardt beitetrykk og til åpen, tørr sand- og grusmark og på andre skrotemark-pregete steder. Dens voksesteder er i tilbakegang. Tilbakegangen har trolig sammenheng med inngrep (masseuttak) i sand- og grusavsetninger og med opphør av beite på tørrbakker. Arten er eller har vært utbredt fra søndre Østfold og søndre Telemark nord til Nord-Gudbrandsdalen og over til indre Sogn. Kilde: Artsdatabanken

PB104470 / Letharia vulpina / Ulvelav

Ulvelav vokser på gammel furugadd, døde stammedeler og greiner på eldgammel krokfuru i høyereliggende, kontinental furuskog.

_8290352 / Tricholoma apium / Lakrismusserong

Lakrismusserong Tricholoma apium danner mykorrhiza med furu, i tørr, gjerne lavdominert, litt rikere sandfuruskog, kalkfuruskog og (sjelden) i grunnlendt lavfuruskog (knausfuruskog). Arten har en viss østlig/kontinental utbredelse i Norge. De nordiske landene har den klart største andelen av de europeiske populasjonene av denne arten

P9074177 / Alectoria sarmentosa / Gubbeskjegg

Hengelaven gubbeskjegg er vanligst i granskog, men kan også vokse på gamle furutrær i gammel furunaturskog som på bildet. Arten indikerer et stabilt skogmiljø over tid.

_A280322 / Postia parva / Puslekantkjuke

Puslekantkjuke Postia parva finnes i gammel furuskog, der den er nedbryter (saprotrof) på middels til sterkt nedbrutte furulæger av hovedsakelig kelo-type (læger etter saktevoksende trær som har stått lenge som gadd før de falt overende). Den kan også vokse på grove, godt råtne, nedfalte greiner av kelo-type. Den kan være ganske vanlig i gammel furu-naturskog med riktige dødvedkvaliteter.

DSC_9948 / Campanula barbata / Skjeggklokke

Skjeggklokke (Campanula barbata) på en artsrik setervoll. Dett er en meget sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.

BB 15 0028 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en ung hønsehauk, med typisk flekkete bryst, som pusser seg. Bildet er tatt i forbindelse med utlagt åte.

SIG_7277 / Menegazzia terebrata / Skoddelav

Skoddelav på steinblokk. Arten vokser dels på mosekledd berg og stein (særlig innlandet), dels på stammen av løvtrær (særlig langs kysten), i lysåpen, fuktig skog.

KA_210425_49 / Somateria mollissima / ærfugl

Våren er tid for kurtise for ærfuglen. Hannene følger tett på hunnen i håp om å få parret seg.

BB 14 0224 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnokunge som ligger på en rusten metallplate. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

DSC_504004 / Odonticium romellii / Taigapiggskinn

Taigapiggskinn (Odonticium romellii) er en barksopp knyttet til godt nedbrutte, ofte grove furulæger.

_SRE6071 / Buxbaumia viridis / Grønnsko

Grønnsko er en sjelden råtevedmose som vokser på råttent trevirke.

BB 06 0078 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplante i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen der dette bildet er tatt. I slikt ekstremt klima greier ingen andre planter seg. Klimaendringer truer imidlertid arten.