En stille morgen ved Storflåtan i Nordmarka og fiskelysten er på topp.

Flatbiller (Cucujidae) er en artsfattig familie av fargerike biller som lever under barken på døde trær. De fleste artene er mer eller mindre røde. Lite er kjent om biologien deres, men noen arter er knyttet til store trestammer i gammel skog, og er i dag truet av skogbruket. Disse billene fører stort sett en skjult tilværelse under barken på døde trær, og kommer sjelden ut derfra. Man vet lite om biologien deres, men formen på munndelene hos larvene kan tyde på at de er rovdyr. Mange av artene ser ut til å trenge grove, døde stokker og er derfor knyttet til gammel skog. Sinoberbillen (Cucujus cinnaberinus) er 11-15 mm lang og skarpt rød på farge. Den finnes i Nord- og Mellom-Europa østover til Øst-Sibir. Denne arten er regnet som truet over hele Europa og er fredet i EU, også i Norge. Den er trolig meget sjelden i Norge, men har blitt funnet på noen få steder på Sør-Østlandet og er knyttet til gamle, grove osper der den utvikler seg under barken av nylig døde trær. Arten er i nyere tid funnet på ca. 7 lokaliteter. De lokale bestandene er ganske små og veldig utsatte for eventuelle naturinngrep. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg. Kilde www.wikipedia.no og www.artdatabanken.no

Snøgåsa er i utgangspunktet en art som hekker i Sibir og Nord-Amerika, men enkelte kan observeres i Vest-Europa. Norske funn er stort sett rømte eller utsatte fugler. Den har i noen få år blitt observert hekkendei Oslofjorden i perioden 1981-2006. Kilde: Gyldenals store fugleguide.

Kalkbjørkeskog rett nord for Greipfjellet i Hattfjelldal kommune. Kalkbjørkeskogen er voksested for en lang rekke krevende arter av bl.a. beitemarksopp.

Buskskvetten er en vanlig hekkefugl i Sør-Norge. Den trives best i åpne landskap som kulturlandskap, fuktige enger og myrer.

Neslesommerfugl som søker nektar på engknoppurt.Engknoppurt er en verdifull næringsplante for sommerfugler og humler. Neslesommerfugl er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger.

Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er faktisk helt avhengig av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. På dette bildet har en mindre skogbrann startet i Asker etter skjødesløs grilling i skogen.

For opprettholdelse av en grønn by er det nødvendig at eldre trær og deres rotsoner sikres i forbindelse med anleggsarbeider. Oppsetting av anleggsgjorde i god avstand fra trestammer og polstring av stammer som er ekstra utsatt er derfor viktige tiltak.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.

Semsvannet landskapsvernområde med tilliggende reservater har en stor spennvidde i verdifulle naturtyper. Området er Asker kommunes vikitgste turområde og en av innfallsportene til Vestmarka.

En stille morgen ved Storflåtan i Nordmarka. Gården Storflåtan ligger flott til i nordøst enden av vannet.

Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser tømmerkjøring i Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.

Utplanting av fremmede treslag har vært en viktig strategi for å øke skogvolumet i norsk skogbruk. Bildet viser tydelig hvordan ulike treslag har vært plantet i en liside i Vest-Agder. Trolig er det blågran (Picea pungens) som er plantet ut midt i bildet.

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

Honningknoppurt er en langlevd, flerårig hagestaude fra Mellom- og Sør-Europa som har etablert seg over store deler av Norge. Arten har klonal vekst og effektiv frøreproduksjon. Fruktene spres med vind, kanskje også med pattedyr. Honningknoppurt koloniserer brakkmarksområder, enger, skogkanter og næringsrike skogmiljøer. Den kan opptre i så store mengder, og i så tette bestander, at den fortrenger stedegen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken

Kattefot er en typisk urt i artsrike og tørre slåttemarker.

Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er faktisk helt avhengig av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. På dette bildet har en mindre skogbrann startet i Asker etter skjødesløs grilling i skogen.

Filtarve er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.

Ammophila sabulosa er en graveveps. Hunnen graver små huler i sandjord hvor hun legger ett egg sammen med et insekt hun har fanget og lammet, særlig sommerfuglarver. Vepselarven spiser de mindre vitale delene først, slik at sommerfugllarven lever så lenge som mulig. De voksne finnes i april til september og lever av nektar fra blomster. Dette eksemplaret er fotografert fra insektssamlingen til Ole Lønnve.

Årringer på stubbe etter hogst av brannpåvirket furunaturskog og rik sandfuruskog ved Borgåi i Hol. Årringene viser at treet har hatt en alder på over 200 år. Hogst av slike artsrike kontinuitetsskoger er den største trusselen mot biologisk mangfold i skog.